– Målet vårt var å utvikle en metode som unngår at lusa kommer inn i merdene og setter seg fast på laksen og skaper sår og lidelser. Det sier Hauk Gjørtz som var en av de fem studentene som jobbet med problematikken. I dag tar han en mastergrad i internasjonal business og markedsføring.

Dagens avlusningsmetoder består bl.a. av kjemikalier, som også påvirker omgivelsene rundt merdene. Antall lus i merdene har også noe å si for hvor mye fisk oppdretterne kan ha i dem.

Et annet viktig aspekt er vill-laksen. Den blir angrepet av lus, fra oppdrettsmerdene, og lider selvsagt like mye som oppdrettslaksen. Luseangrep går utover laksestammen vår, som nå står på rødlista over truede dyrearter i Norge. Det er derfor flere incentiver for å bli kvitt lusa.

Utfordringer
Opp gjennom årene er det gjort mange forsøk på å løse luseproblemene uten at man har lykkes helt. I dag brukes det lite skånsomme metoder for å rense laksen for lus, bl.a. kjemikalier, noe som går utover laksehelsa. – Vi ønsker å utvikle en skånsom måte, som verken bruker kjemikalier eller andre inngripende metoder, men som rett og slett benytter seg av lakselusas følsomhet for lys, sier Gjørtz.

Hjemmelagde lyslenker ble laget til testen av lys.  Foto: Minilice

Kunnskap og forskning om dette fant studentene gjennom søk i forskningsartikler, og som de forfulgte videre. De fant også at lukt kunne være noe som lusa ble tiltrukket av, men da måtte det være enorm sterk lukt. Lys er enklere å styre og dermed konstruerte de en løsning som skulle fange lusa før den kom inn i merden.

Midler til testing
For å teste ut dette hadde de behov for støtte. I februar 2020 søkte de penger fra NTNU Discovery for å gjennomføre et pilotforsøk i laboratoriet.

– Vi ville teste ut teorien vår, og fikk hente lus fra en lokasjon i nærheten av campus. Vi klekket luselarver som vi utførte testene med i to forskjellige akvarier, forteller Hauk.

Den ene testen var med lyskilder og den andre uten. Studentene så at lusa reagerte på lys akkurat som forskningsartiklene viste.

– Vi fant ut at lusene flyttet seg etter lyskilden, men at lyset måtte være relativt sterkt. Vi fikk også mulighet til å utføre et større forsøk i sjø før innlevering av bacheloroppgaven. Telling av lus i disse forsøkene viste at vi lå høyt over andre, konkurrende leverandører når det kommer til å fange lus.

Best på bedrift
Lusa er et lite dyr, så fellene ligner på poser som monteres rundt om på merdene. De er utstyrt med lys, og ved hjelp av et slags sugesystem blir lusa «sugd» inn i fellen når den nærmer seg lyset og åpningen – og tatt videre til en større beholder. Etter forsøkene ble bacheloroppgavene ble skrevet ferdig og levert. Innimellom all skrivinga deltok de i NM for studentbedrifter og fikk flere førstepriser; for beste HR-plan, for beste økonomistyring og beste bedrift til å samarbeide med næringa. Alt lå til rette for at de kunne gå videre. Likevel skjedde det som ofte skjer i denne perioden. 

– Alle de andre i bedriften, nær som meg, startet med nye ting og flyttet til Tyskland, Nord-Norge og Sør-Norge, sier Hauk. – Så vi la bedriften på is, uten å avslutte den helt. 

For i bakhodet lå resultatene fra testene og murret. Det var et bra prosjekt som hadde fått gode tilbakemeldinger, også fra oppdrettsnæringa og det er stor betalingsvilje for løsningen om den fungerer. Derfor bestemte gjengen seg for å vekke prosjektet og bedriften til live igjen, og er nå i dialog med forskjellige folk om videreutvikling.

Kan gi betraktelig bedre fiskehelse

–Kan denne løsningen erstatte kjemiske avlusningsmidler?
–Nei, men vi håper at det vil være mulig å gå ned fra å behandle fire ganger i året til bare en gang ved å ta i bruk lusefellene. Og det vil bidra enormt i forhold til mengden avfallsstoffer og gift, samt at behandlingen av fisken blir mer skånsom.

–Hva skal til for at dere lykke?
–Vi har utført noen risikoanalyser, og den største risikoen er at vi ikke får de tallene vi trenger. Vi vet at det er betalingsvilje der, og at det er ønsket. Så det er tallene det kommer an på. Vi ønsker å kunne gjøre et ordentlig forsøk nå som kan gi oss svarene på om dette er noe vi bør og vil går videre med, eller ikke. Så kan vi starte AS, og sette ordentlig fart i prosjektet, avslutter Hauk Gjørtz.