På en gigantisk tredemølle, laget for rulleskiløpere, sitter Julia Baumgart i en rullestol og holder farten til mølla. Samtidig måles oksygenopptaket hennes og sensorer på stolen fanger opp både vekt og aktiviteten i kroppen. Slik testes ulike sensorpakker og aktivitetsmålere ut i prosjektet som foregår ved Senter for Toppidrettsforskning (SenTIF) i Trondheim. 

– Vi vet at rullestolbrukere har et for lite aktivitetsnivå. Her på SenTIF har vi samlet data fra kjelkehockeyutøvere og Para langrennsutøvere for å se på energiforbruk og fysisk aktivitet. Overraskende nok sliter også denne gruppen med å oppnå gode nok helseindikatorer for å minimere risikoen for hjerte-karsykdommer m.m., sier Julia Baumgart, etter å ha kommet seg av tredemølla. Hun er Post Doktor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og prosjektkoordinator for paralympisk forskning.

Må bevege seg mer
Mange tror nok det å komme seg frem i rullestol for egen hånd gir god nok trening, men det viser seg at rullestolbrukere stimulerer svært lite muskulatur i det daglige. Det fører til mange helseproblemer blant rullestolbrukere; blant annet overvekt, diabetes, økt risiko for hjerte-kar problemer. De er heller ikke klar over hvor lite aktive de er og hvor aktive de må og bør være for å oppnå god helse. Til og med para-utøvere, som er noen av de mest fysisk aktive rullestolbrukere, har en 12-50% økt risiko for forekomst av hjertekarsykdom.

Sikker måling av energiforbruk
Innovasjonsleder Vikram Singh Parmar sier at til tross for at flere har forsøkt å måle aktivitet og energiforbruk hos rullestolbrukere har ingen lykkes godt med dette. I Trondheim finnes det flere miljøer i verdensklasse som forsker på eliteidrett, medisinsk helse og digital medisin. I et tverrfaglig prosjekt i samarbeid med blant andre CERG (The Cardiac Exercise Research Group) og studenter fra «smarte sensorløsninger», har SenTIF som mål å utvikle en algoritme som kan bidra til å få sikre målinger av fysisk aktivitet og anslå energiforbruket hos rullestolbrukere under trening og i løpet av daglige aktiviteter. Midler fra NTNU Discovery til et forprosjekt skal sørge for at kommer et stykke på vei.

Rullestolen som treningsklokke

 – Vi jobber tverrfaglig og ønsker å bruke forskningsbasert metode for å komme frem til en løsning som er mer valid enn det som finnes på markedet, sier Julia Baumgart.  – Foreløpig tester vi ut noen få parameter med sensorer på rullestol, på hjul og i setet, og etter hvert skal vi kombinere disse med hjertemåling så vi kan få en persontilpasset algoritme. På den måten fungerer rullestolen på samme måte som en aktivitetsklokke, istedenfor den du har på hånda.

Fra standard til persontilpasset
– Vi er på vei, men det tar tid, sier Vikram Singh Parmar.  – Vi har kunnskapen, og tester ut forskjellig teknologi. Å teste i laboratorium betyr å testes standardisert utstyr, men i daglig livet er muligheten til å standardisere begrenset. Der bli sensorene testet i en helt annen kontekst, og dette må tilpasses. Foreløpig er det flere kommersielle sensorer som vi kan bruke i disse testene. Da sjekker vi hvor de bør sitte på rullestolen for å gi best tilbakemelding og hvor de bør være på kroppen til brukeren. 

– Hvis vi etter dette forprosjektet kan komme opp med en algoritme som måler og omsetter data til energiforbruk og helsegevinst, ønsker vi å gå videre og utvikle dette til et fungerende produkt, sier Parmar.

– Det er brukeren av rullestolen som er målet vårt og ikke stolen i seg selv, men siden den er et viktig hjelpemiddel så er den en sentral brikke. Vi ønsker en form for «plug and play» løsning hvor man etter å ha montert sensorpakken får ut energiforbruk og aktivitet i forhold til aktivitet på f.eks. mobiltelefonen, sier Baumart.

Å få rullestolbrukere til å bli mer aktive ved hjelp av fysisk aktivitetsmåling vil gi bedre helsegevinst og spare helsevesenet for økt kostnader.

Fakta:
Det er rundt 65 millioner rullestolbrukere i verden. Får man mobilisert bare en liten gruppe av disse til et mer aktivt liv vil dette slå positivt ut på helsebudsjetter og livskvalitet.  

Folk i rullestol er mer inaktive enn de tror, og har økt sjanse for hjerte-karsykdommer, diabetes, fedme og noen krefttyper. Å få en persontilpasset aktivitetsmåler som gjør det lettere å oppnå god helse også for rullestolbrukere er målet for