Dynamisk borestrengmodell for oljeboring kan gi redusert nedetid

jan 6, 2020

Tekst: Anne-Lise Aakervik
Foto: Synlig.no v/Erik Børseth

Mange kilometer under havoverflata foregår en storstilt jakt på det sorte gullet. Dette er en krevende prosess, og stans skjer ofte, noe som koster oljeselskapene millioner av kroner. Forskerne leter etter løsninger som gir oversikt og kontroll over det som skjer i dypet.

.

Førsteamanuensis Sigve Hovda

Førsteamanuensis Sigve Hovda ved institutt for geovitenskap og petroleum, NTNU har jobbet med denne problematikken lenge. Nå vil han komme et skritt videre basert på ideer han har jobbet med tidligere.  Sammen med en gruppe forskere har han søkt og fått penger fra NTNU Discovery for å jobbe med det som kan bli en del av løsningen oljeindustrien trenger.

Den handler rett og slett om å få mer sanntidsinformasjon fra det som skjer i dypet når borekrona sprenger seg vei under havoverflata, og dermed unngå unødig nedetid ved boring.

– Dette er en ekstremt sammensatt problemstilling, som både industrien og forskningsmiljøene verden over jobber intenst med dette nå. For kommer man bare litt bedre ut, vil det spare selskapene for millioner. Konkurransen om å få til dette er tett, sier Hovda.

Lite informasjon
En borestreng kan være opp mot 14 kilometer lang. Det er den lengste bevegelige konstruksjonen i verden og er den eneste kommunikasjonen mellom boreriggen og borekrona. Operasjonen styres fra plattformen og informasjonen om hvordan det går der nede i dypet er svært mangelfull. Når borestrengen borer seg ned i strukturer under havbunnen som forhåpentligvis inneholder olje er operatørene avhengige av å ha oversikt over situasjonen for å styre borekronas vekt og vibrasjoner på riktig måte.
Og dette er utfordringen, uten god oversikt får man heller ikke god nok kontroll. Da blir det gjerne stans, og det er ikke uvanlig at borestrengen står stille nærmere 30 % av tiden grunnet uforutsette hendelser.

– Selv om vi har holdt på med retningsboring i ca. 30 år, så er det fremdeles masse nedetid, fremfor drift. Dette koster mye penger. Vi trenger mer informasjon i prosessen enn det vi klarer å få ut med dagens sensorteknologi, slik at vi kan forebygge og hindre stans, sier Hovda. – Men det er jo ikke enkelt. Da hadde vi løst det for lenge siden.

Førsteamanuensis Sigve Hovda ved institutt for geovitenskap og petroleum gjør en del tester av modeller i laboratoriet og da får han hjelp av masterstudentene. – Det er bra å kunne bruke studenter til slike forsøk. Laboratoriefasilitetene våre er virkelig gode.

Fra topp til bunn
Borestrengen ligger altså over en mil fra riggen og borer seg inn i undersjøiske formasjoner. Det betyr at utstyret må være robust og informasjon må være best mulig. Det beste vil være å kunne forutsi eventuelle problemer for å kunne sett i verk tiltak. Da må det gå raskt og det må være i sanntid – dvs. teknologien som sender informasjon fra borestrengen må være til å stole på. Det er en utfordring – og her ligger mye av Hovdas forskningsarbeid for å skape en dynamisk løsning som gir god informasjon.

Skape fremfor å publisere
Sigve Hovda er genuint opptatt av å skape forbedringer og teknologi som kan gjøre arbeidsmetodene og forskningsresultatene bedre. For ham er det ikke så viktig å publisere mest mulig. – På sett og vis kan man kanskje si at det har blitt et publiseringshysteri på universitetene. Man er mer opptatt av å publisere fremfor å lage noen som reelt sett er bra. Forskere er selvsagt også forskjellige. For meg handler det mest om å forske for å skape ny teknologi som kan komme fagmiljøene til gode, og ekstra arbeidsplasser. Det er der magien ligger i å forske og utvikle løsninger på problemer som flere har.

I arbeidet med dynamic drilling model har Hovda fått betydelig støtte fra NTNU TTO som har en rolle når det kommer til IP-rettigheter og eventuelle patentsøknader. – Her er TTO et sentralt verktøy, og NTNU Discovery er et viktig element for å gjøre innovasjon mer stuerent og positivt.

 

Kontakt:
Håvard Wibe
Epost: havard.wibe@ntnu.no
Telefon: 41 47 37 68
Kontor: Hovedbygget, sokkel , rom 009

 

Personvernerklæring