Tekst: Per-Steinar Moen
Foto: Kristoffer Wittrup

I den ærverdige bankbygningen i Søndre gate 4 treffer vi Hilde Sem Lykke, leder for samfunnsutbytte i SMN og Hans Tronstad, områdeansvarlig for innovasjon og verdiskaping. Arbeidshverdagen deres består av å sørge for at deler av bankens overskudd skal komme samfunnet og næringslivet i regionen til gode.

«Cirka 40 prosent av banken er eid av lokalsamfunnet. En del av overskuddet skal gå rettmessig tilbake til lokalsamfunnet for å utvikle bærekraftig lokalsamfunn der vi har bankvirksomhet i Midt-Norge. Vi ønsker at det skal gi en samfunnsmessig avkastning på de investeringene vi gjør», sier Hilde Sem Lykke.

Overskuddet går til formål som skal skape gode lokalsamfunn, økt bolyst, breddetilbud for barn og unge innen idrett, kunst og kultur, humanitære prosjekter, og innovasjon og verdiskaping. De siste to årene har banken brukt omtrent 100 millioner kroner på å utvikle næringslivet i regionen. SMN skal årlig investere i minst 20 såkalte «tidligfasebedrifter». Det er her NTNU Discovery er et viktig virkemiddel for banken.

Drømmer om en ny Kahoot

SMN var med siden starten av NTNU Discovery i 2011. I tillegg til å gi penger som deles ut, er bedriftsrådgiver Gøran Steffensen fast representant i juryen som avgjør hvilke prosjekter som skal få penger i hovedprosjektet. Mange av prosjektene som har fått støtte, har senere blitt til vellykkede bedrifter og skapt mange arbeidsplasser.

«En av de første forretningsidéene vi investerte i var jo det som til slutt ble Kahoot», forteller han. «Det er drømmen om å komme over flere Kahoot-er».

Quiz-selskapet er i dag verdsatt til 17,2 milliarder kroner, har 500 ansatte i blant annet Oslo, Texas og Polen og 1,3 millioner betalende brukere. Men før Kahoot ble en global merkevare, hadde forløperen Lecture Quiz, utviklet av NTNU-professor Alf Inge Wang, i fem år forsøkt å komme ut av startgropen. Det var først årene etter at de fikk støtte fra NTNU Discovery at det virkelig tok av.

«Når du er i den fasen at du mener du har en veldig bra idé, men fremdeles ikke har utviklet den, og derfor ikke har noe å vise fram, er det utrolig vanskelig å få finansiering eller støtte. Det var i en slik fase NTNU Discovery var livsviktig for Kahoot, forklarte Kahoot-gründer Johan Brand til Khrono da NTNU Discovery feiret sitt femårsjubileum i 2016.

 
Viktig strategisk partner

For tiden støtter SMN hovedprosjektet med totalt 5 millioner kroner. Så hvorfor gir SMN penger til NTNU Discovery?

«Helt kort, så støtter vi NTNU Discovery for å skape nye arbeidsplasser og at idéer skal få muligheten til å leve videre», sier Hilde Sem Lykke.

Hans Tronstad mener historikken til NTNU Discovery er god. At en del av prosjektene som får støtte ikke blir noe av, er ikke et problem for SMN. «Discovery er jo egentlig en  syretest på en forretningsidé, før den eventuelt blir en kommersiell idé og en bedrift. Det er jo hele hensikten med Discovery», sier Hans Tronstad.

En viktig drivkraft for banken er å bidra til å koble NTNU med morgendagens næringsliv i regionen.

«På Gløshaugen sitter det enormt med kunnskap. Altfor liten del av den kunnskapen blir kommersialisert og blir til nye arbeidsplasser», sier Hans Tronstad. Han mener at det burde vært flere søknader, ikke bare fra de tradisjonelle og tekniske miljøene på Gløshaugen og Helse Midt-Norge, men også fra andre fagområder, inkludert NTNU-miljøet i Ålesund.

«Vi støtter oss på det Toril Hernes også sier. Vi kunne tenkt oss at flere av fakultetene på NTNU hadde sett verdien av å bli med i Discovery-ordningen – for det er jo noen som er flinkere enn andre», sier Hans Tronstad. «Det er en utfordring å forstå at forskning kan faktisk bli butikk». 

Såkornfond

Han merker at det har blitt vanskeligere for gründere å hente inn kapital fra investorer i dag enn hva det var for noen år siden.

«Det har med at de som sitter med pengene har mer enn nok med sin egen bedrift. Det er generelt mer usikkerhet i næringslivet», sier Hans Tronstad. «Det er sånn at kanskje én av ti gründerbedrifter lykkes. Og da tar du en høy risiko. Men risikoviljen er jo nødvendigvis større i gode tider enn i de krevende tider som er nå», sier han.

Dette er en av årsakene til at banken nå arbeider med å etablere et stort investeringsfond for innovasjon og verdiskapning kalt Såkorn 1 Midt. SMN bidrar med 150 millioner kroner under forutsetning at de får på plass minst 150 millioner kroner til fra andre investorer. Fondet skal utelukkende gå til selskap i etableringsfasen i Midt-Norge. «Det kan være idéer som kommer fra NTNU Discovery som i neste fase søker om midler der», sier Hilde Sem Lykke.

 Må jobbe sammen mot hjerneflukt

Selv om investorene er mindre risikovillige i nedgangstider, ser banken med glede på utviklingen av nettverk og miljøer knyttet til oppstart og gründervirksomhet.

NTNU, SINTEF og gründernettverket Startup TRD (som består av 6AM, DIGS, Faktry, Work-Work og Gründerbrakka på NTNU) er noen utvalgte partnere i Trondheim som banken samarbeider med og støtter.

«Det å gjøre ting sammen med andre er litt av poenget her – vi forsterker de gode tingene som skjer i regionen», sier Hilde Sem Lykke.

Hans Tronstad er opptatt av å begrense hjerneflukten. Undersøkelser viser at halvparten av alle gründerbedrifter med utspring fra NTNU følger Kahoot sitt eksempel og flytter ut av byen, gjerne til Oslo. «Det handler mye om å gjøre byen og regionen mer attraktivt – og få de som er fem år på Gløshaugen til å slå rot her. Og da gjelder det å bygge slike miljøer som vi er med på å understøtte», sier han.

I denne sammenhengen er NTNU «selve gullet i samarbeidet». Han peker spesielt på Gründerbrakka, hvor studenter med en forretningsidé får kontorplass i ett år for å utvikle nye produkter og bedrifter. «Dette miljøet kan virkelig gjøre forskjell. Her kommer det 12–15 nye bedrifter hvert år. Klarer vi holde halvparten av dem i Trondheim i årene framover, er det suksessfaktor nummer én», sier Hans.

De har også arbeidet med å få knyttet sammen næringsliv og studenter, blant annet med arrangement i samarbeid med studentsamfunnet. «Vi ønsker at det skal være flere studenter på de arenaene som næringslivet er», sier Hilde Sem Lykke.

«Men NTNU skal ikke jobbe alene om dette, her må vi engasjere både politikere og næringslivet og de aktørene som nå har startet samarbeid. Skal vi lykkes, må vi gjøre det sammen», sier hun.

«Kultur må bygges nedenfra», sier Hans Tronstad og påpeker at det holder ikke at noen på «rådhuset vedtar at vi skal bli mer attraktive».