Ultralyd avslører blodforgiftning

des 1, 2017

Tekst: Anne-Lise Aakervik
Foto: synlig.no

Et revolusjonerende diagnostisk verktøy gir håp om at man kan oppdage tegn på sepsis (blodforgiftning) tidligere enn man kan i dag. Klarer legevitenskapen dette kan mange menneskeliv spares.

Rundt bordet på et møterom ved siden av intensivavdelingen på St. Olavs Hospital sitter seks personer som alle ivrer etter å teste ut verktøyet, som kalles SepCease. Fire er overleger, som alle jobber med og forsker på sepsis (blodforgiftning), den femte er forsker og tilhører det verdensledende ultralydmiljøet i Trondheim. Den siste, Siri Ann Mauseth er prosjektleder fra NTNU Technology Transfer og sørger for framdriften i dette innovasjonsprosjektet. Dette unike, tverrfaglige samarbeidet mellom det anerkjente ultralydmiljøet ved NTNU og intensiv‐ og infeksjonsmedisinere ved St. Olavs Hospital, kan forhåpentligvis bidra til å utvikle verktøyet som kan hjelpe mange, for tallene er dystre.

– Sepsis er av de mest dødelige sykdommene på verdensbasis, i halvparten av alle dødsfall på norske sykehus har sepsis vært medvirkende, sier anestesilege ved intensivavdelingen Erik Solligård. – En av årsakene er at det er vanskelig å stille en tidlig diagnose. Det betyr at de fleste kommer i en alvorlig fase før vi finner ut hva det er og kan sette i gang behandling. Det betyr også at denne typen pasienter ofte har mange liggedøgn på intensivavdeling og dermed er svært kostbare pasienter for samfunnet.

En velkommen teknologi
Når sepsis oppstår skjer det tidlig en endring i blodsirkulasjonen i de små karene (mikrosirkulasjonen). Tidlig diagnostikk av sepsis og start av antibiotikabehandling er derfor helt essensielt for å redusere antall dødsfall. I dag finnes det ingen god metode for tidlig diagnostikk av sepsis, og dette er noe klinikerne har ønsket seg i lang tid. Så derfor håper de fem rundt bordet på ny bruk av ultralydteknologi.

– Det finnes ingen verktøy på markedet i dag som kan måle mikrosirkulasjon kontinuerlig i sann tid og hvor output er en enkel tallverdi, sier overlege Daniel Bergum som er sentral i gjennomføringen av studiene.

– Derfor er det veldig viktig å finne nye løsninger på dette alvorlige problemet, sier Jan Kristian Damås, som er professor og overlege i infeksjonsmedisin. – Dette har vært et uttalt ønske fra legestanden lenge, og med dette prosjektet har vi mulighet til å være med å utvikle noe vi har sterk tro på.

– Forskningen som har vært gjort gjennom de siste 20 årene har ikke gitt oss noen nye, revolusjonerende verktøy eller kunnskap om dette tema. Det vi vet er at tidlig diagnostikk er veldig viktig. Men med de verktøyene vi har i dag er også det vanskelig, sier Idar Kirkeby-Garstad.

– Vi håper at denne proben kan være porten til å kunne «se» tidlig endring i mikrosirkulasjonen, slik at vi kan stille riktig diagnose. I tillegg tror vi at SepCease kan hjelpe oss med å måle respons på behandlingen. I dag er dette nemlig svært usikkert. På sikt tror vi at individuell tilpasset pasientrettet behandling av sepsis vil være mulig med dette verktøyet, sier Erik Solligård, anestesilege ved intensivavdelingen og førsteamanuensis ved NTNU.

Denne gjengen håper å langt færre tilfeller med sepsis når instrumentet tas i bruk. Fra venstre: Siri Ann Mauseth fra TTO, professor Hans Torp, anestesilege Erik Solligård, professor Jan Kristian Damås, førsteamanuensis Idar Kirkeby-Garstad og overlege Daniel Bergum

Tester på folk
Med midler fra NTNU Discovery skal de nå starte uttestingen av proben på pasienter. – Vi er i den heldige situasjon at vi kan hoppe over alle dyrestudier da vår testing er såkalt ‘ikke-invasiv’, som det meste av ultralydmetoder, sier Daniel Bergum som er overlege ved intensiv og sentral i de kliniske studiene. – Vi skal utføre tekniske målinger på endring i blodstrømmen i de små karene. Det gjør vi ved å montere ultralydproben på for eksempel hånda eller øreflippen. Disse målingene skal vi utføre på både helt friske personer, personer med en viss belastning på blodsirkulasjonen og kritisk syke personer med blodforgiftning. Hjerteopererte mennesker som blir koblet på en hjerte-lungemaskin får en lett sirkulasjonssvikt som ved sepsis. Og testing på denne pasientgruppen vil kunne gi oss nyttig innsikt som vi kan gå videre med. Så må vi etter hvert se hvordan målingene kan hjelpe oss til å tolke hva endringer i blodstrømmen betyr. Discovery-midlene hjelper oss derfor med å komme hurtig i gang.

En viktig brikke
Midtnorsk senter for sepsisforskning er også en part i prosjektet, med Erik Solligård i spissen. – Vi har stor tro på dette. I tillegg til å være med på utviklingen og testingen av «SepCease» forsker vi både på genetikk og mikrosirkulasjon og ser på hva som er risikofaktorer for pasienten. Når en pasient kommer inn med mistanke om sepsis, vet vi ikke hvilken fase vedkommende er i. Vi kan ha fem ulike pasienter med fem ulike diagnoser/bakterier som fører til sepsis. Det kan å være svikt i hjerte, lunge, nyre etc. som alle krever individuell behandling. Vi har også håp om at dette verktøyet på sikt, kan bidra til mer individuell behandling av pasienter med sepsis. I dag gir vi alle pasienter samme støttende behandling, i tillegg til antibiotika.

Stort markedspotensial
Utviklingen av proben springer ut av en plattformteknologi som professor Hans Torp og hans team har utviklet. Doppler ultralyd gir mange muligheter og dette er en måte. Selve proben er så liten at den kan plasseres på øreflippen eller fingeren når den måler. Målingene av mikrosirkulasjonen tolkes av softwaren og komme ut som en tallverdi som sier noe om pasientens tilstand. Hans Torp er selv overrasket over alt man faktisk kan benytte ultralydteknologien til.

– Jeg har mange ganger tenkt at nå er det stopp, nå har vi nådd en grense, men nei, sier han og smiler. – Ideene kommer gjerne når vi snakker med klinikerne og hører deres behov, utfordringer og tanker om diagnostisering og overvåking. Så dette er et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid i praksis.

– Produktet har et enormt markedspotensial, sier Siri Ann Mauseth. – Proben koster ikke mye å produsere og skal være lett å bruke av alle og den skal alltid fungere.  Bare i USA, Asia og Europa behandles rundt 15 millioner mennesker for sepsis i året. Samtlige av disse ville hatt behov for «SepCease».

Fakta: Hva er sepsis.
 Sepsis, eller blodforgiftning, er en hyppig årsak til dødsfall på verdensbasis i dag ‐ tross antibiotikabehandling. Sepsis skyldes en bakteriell infeksjon i blodet som igjen utløser en kaskade av cytokinfrigjøring fra immunsystemet. Dette fører til at sirkulasjonen kollapser og blodårene blir «lekk». Dette resulterer igjen i skade av mange livsviktige organer. Hovedårsaken til at sepsis har omtrent 30 % dødelighet er fordi diagnosen stilles for sent. I dag behandles sepsis med antibiotika og intensivbehandling (for eksempel respiratorbehandling og pressorer som øker blodtrykket.)

 

Kontakt:
Håvard Wibe
Epost: havard.wibe@ntnu.no
Telefon: 41 47 37 68
Kontor: Hovedbygget, sokkel , rom 009

 

Personvernerklæring