Denne formen for gjenkjenning er allerede i bruk, både hos Apple og Google, men firmaet Mobai AS har tatt flere steg videre og gjort ansiktsgjenkjenning robust og sikker, slik at det er mulig å avsløre falske identiteter.

Selskapet lagerbiometrialgoritmer, og bruker unike egenskaper ved oss som mennesker for å tilby økt sikkerhet og en enklere hverdag for folk og bedrifter. Disse algoritmenevil revolusjonere innlogging på maskiner/steder, og forenkle passkontrollen med den nye ansiktsgjenkjennende teknologi.

Helt konkret har de utviklet det som kalles en multimodal autentiseringsløsning hvor man bruker ansiktets egenskaper og gjenkjennelse av øyne og ansiktsform for å identifisere en person.

— Det vi er unike på, og det som er kjernen i teknologien, er algoritmer for å forstå om autentiseringsprosessen blir angrepet, sier daglig leder Brage Strand.

Avslører triksene
Ansiktsgjenkjennelsen til Apple eller Google kan lett bli lurt, for eksempel av folk som

likner eller av et bilde holdt foran skjermen. Dette er det umulig å få til med Mobai. Gjennom forskningen på NTNU har de analysert disse svakhetene, og utviklet «Presentation Attack Detection», som kan oppdage alle slags triks som skal lure teknologien, som bruk av maske eller en video av personen.

De har også algoritmer for å identifisere om et bilde er manipulert, og som oppdager «morphing», altså når et ansiktsbilde egentlig er en sammensmelting av flere ansikt, og typisk noe man ønsker å avsløre for å verifisere identitet ved for eksempel grensekontroll.

Mobai AS er klar for å testes ut i stor skala, og teamet håper det dukker opp noen aktuelle partnere. Sikker ansiktsgjenkjenning er viktig for å hindre kriminalitet og identitetstyveri blant annet. Denne gjengen er sentral i utvikling og videreføring. Fra venstre: Daglig leder Brage Strand, teknisk leder og utvikler Martin Stokkenes, leder av styret Bjørn F. Austad og innovasjonsleder samt medlem av styret, Hege Tokerud.

Supplement til BankID
Målsettingen er ifølge Strand å selge produktet til norske banker som et supplement til løsninger som BankID. De vil også selge til offentlige aktører internasjonalt, og andre banker i verden hvor de ikke nødvendigvis bruker BankID. Et annet felt er grensekontroll med pass.

— Vi har en funksjonell prototype som virker på alle enheter som har et kamera. Vi er altså ikke knyttet til et bestemt produkt, men tilbyr våre algoritmer til alle som bruker verifisering vha. kamera. 

Verdensledende miljø innen biometri
Miljøet innen informasjonssikkerhet og fargevitenskap ved NTNU Gjøvik er verdensledende. Som følge av det har Gjøvik-miljøene tilført NTNU solid forskning og kommersialiseringsmuligheter etter fusjonen i 2016. Miljøet har vært internasjonalt fra dag én.
– Og instituttet har klart å tiltrekke seg de aller beste talentene i verden som oppsøker NTNU Gjøvik for å ta doktorgrad, sier Hege Tokerud som jobber i NTNU TTO og hjelper ideene med å ta form og komme ut.

Utløste pengestøtte

Det var fra forskere i dette miljøet at ideen om MOBAI kom.  Professor Raghavendra Ramachandra og seniorforsker Kiran Raja utviklet sammen med professor Christoph Busch doktorgradsstudent Martin Stokkenes konseptet. Etter å ha kontaktet NTNU TTO kom også Brage Stand med på laget som ekstern forretningsutvikler. Sammen søkte de NTNU Discovery om 1 million kroner for å verifisere konseptet sammen med en industripartner.  – Forskerteamet brenner for biometri som fagfelt og har lang erfaring med industridrevet forskning som gjør at de ser problemer som må løses.

Gode resultater

Dette viste seg å gå bra, og dermed har også andre finansører gitt positiv feedback på søknader om støtte; som Regionalt næringsutviklingsprogram i Gjøvikregionen, Regionale Forskningsfond Innlandet og Forskningsrådets FORNY-program.
Tokerud forteller at Mobai vil søke om midler fra Innovasjon Norge før det må hentes frisk kapital fra investormiljøer.
– Målsettingen er å signere noen pilotavtaler til høsten, for så å befeste oss som verdensledende innen en nisje av biometriløsninger. Selv om vi nå er veldig tidlig i etableringsfasen, har vi forventinger om å få vesentlig økt endringstakt, og stor tro på kommersialisering av forskningsresultatene fra NTNU, avslutter Brage Strand.