Det er noen uker etter søknadsfristen for hovedprosjekter. Sju søknader har kommet inn og alle får sjansen til å legge frem prosjektet for juryen som kan spørre og grave av hjertens lyst før de deler ut penger.

Det er ikke mye nervøsitet å spore hos gruppene som presenterer sine søknader på dagens jurymøte. De håper at innholdet og innsatsen skal belønnes med inntil 1 million kroner fra NTNU Discovery.

Haakon Bryhni er ny leder for juryen er med på sitt første møte, sammen med ham sitter Håvard Wibe som leder NTNU Discovery-prosjektet. Resten av juryen er med på Skype.

– Ja, vi er klare, nikker Bryhni, og Wibe henter første gruppe på gangen.

Varsler algeoppblomstring
AHAB er første gruppe ut, som presenterer en løsning for å advare mot ekstreme algeoppblomstringer en stund før det inntreffer for at både oppdrettsnæring og andre kan ta forholdsregler.

Juryen stiller spørsmål både underveis og etterpå og gjengen svarer så godt de kan. Men dette pågår sitter nestemann, professor Magnar Bjørås enslig på benken utenfor møterommet. Ganske så avslappet. Selv med gryende koronapanikk, som i løpet av neste presentasjon skal føre til at NTNU sender hjem alle studenter og ansatte slik at de kan jobbe hjemmefra.

Professor Magnar Bjørås venter på å slippe inn til juryen. Hans forskningsgruppe ser nærmere på et protein i hjernen som bidrar til å øke skadevirkningene ved hjerneslag. Håper er å finne en metode å hindre dette proteinet å gjøre skade.

Viktig protein
Bjørås er leder av forskningsgrupper ved Institutt for klinisk og molekylærmedisin ved NTNU. Den erfarne forskeren søker om hovedprosjektmidler for å teste ut en metode og medisin som hindrer skader etter hjerneslag. ­ Temaet hans fikk forprosjektmidler høsten 2019 der resultatene var så lovende at de mener det er viktig å gå videre til en dyremodell.

Kommersialiseringsplaner
Mens Magnar Bjørås møter alene og presenterer prosjektsøknaden har de fleste andre med en representant eller to fra TTO.  For flere av forskerne kan det å jobbe med det forretningsmessige og planer for kommersialisering være en utfordring. Her er det NTNU Technology Transfer Office har sin sterke side. De er spesialister på både patent og IP-rettigheter og har nettverket og verktøyet med tanke på å finne kommersielle partnere og forretningsforbindelser. Dette er viktige områder å dekke og ha en plan for.

Lydløse virvler
Så tilbake til uglevingen. Hvordan passer den inn i søknaden om midler til å effektivisere vannkraftbransjen? Det er den unike utformingen som gjør at luftvirvlene undertrykker lyden – og det er disse virvlene som er interessant for forskerne bak OMG Vane.  Mer om det kommer kanskje i en artikkel på NTNU Discoverys hjemmeside i løpet av våren.