Morphing – en voksende risiko for pass og id-dokumenter

des 10, 2020

Tekst: Anne-Lise Aakervik
Foto: Erik Børseth/synlig.no

Ansiktet og fingeravtrykkene er unike, biometriske kjennetegn på at bare du er du. Nå angripes ansiktsgjenkjenning fra mange hold. Ikke minst av kriminelle som bruker ansikts-morphing og masker for å lure systemene. Ved NTNU Gjøvik har de utviklet teknologi som kan gjenkjenne når dette skjer.

Brage Strand (CEO) verifiserer sin identitet med hjelp av passet og en APP.

Selskapet Mobai er en spin-off fra Norsk biometri LAB ved NTNU Gjøvik, og står bak innovativ teknologi som kan avsløre ansikts-morphing, der flere portretter brukes for å lage et eller flere nye ansikter.

Biometri er unikt, det er noe du bærer med deg hele livet, det er ansiktet ditt, øynene og fingeravtrykket ditt. Det nye norske ID-kortet som kan bestilles som et supplement til passet, har både foto, fingeravtrykk og andre mekanismer som chip, som bidrar til å hindre misbruk av identiteten din. Likevel er identitetstyveri «big business» og de kriminelle miljøene ligger langt fremme når det gjelder å utnytte teknologien. Det betyr at de som skal forhindre og avsløre slike ting må ligge minst to steg foran.

Verdensledende
Ved NTNU Gjøvik finner vi et verdensledende miljø innen biometri, som er eksperter på kunstig intelligens, bildeanalyse og sikker bruk av ansiktsgjenkjenning. Her har de siden 2007 jobbet med store prosjekt for EU og utviklet løsninger som sikrer at biometri ikke kan bli hacket. Dette gjøres ved å oppdage såkalte presentasjonsangrep, som masker og video-framvisning, istedenfor gyldig bilde, og teknologien kan hindre at falske bilder eller såkalt ansikts-morphing brukes til ansiktsidentifikasjon.

– Dette er et utfordrende felt å forebygge, sier Kiran Raja som er førsteamanuensis ved Institutt for datateknikk og informatikk og tilknyttet medlem avs Norsk Biometri Lab ved NTNU Gjøvik og teknisk rådgiver i Mobai, som er en spin-off fra dette miljøet.

Selskapet baserer seg på teknologien som professor Raghavendra Ramachandra, og professor Christoph Busch har utviklet for legitimering og autentisering med biometri i form av ansiktsgjenkjenning.

1+2=3
Ansikts-morphing kalles det når to (eller flere) forskjellige portretter smelter sammen, og skaper en tredje person som ligner begge (eller flere) ansikter, og dermed kan brukes av begge (eller flere). På nettet florerer det av folk som ikke eksisterer, men som likevel blir godkjent av digitale systemer. Selv med dagens teknologi er det utfordrende å avsløre og det skaper store problemer når man skal fastslå om personen på bildet er den samme som viser frem passet eller ID-kortet.

I Skandinavia anskaffes pass og ID-kort gjennom en kontrollert prosess på politistasjonen. Det gjør det vanskelig å manipulere bildene. I flere andre land (f.eks., England) sender man selv inn passbildet, og da kan man like gjerne levere inn et mikset (morphet) ansiktsbilde, med hensikt at flere personer skal kunne bruke samme pass. Verktøy for å lage manipulerte bilder blir mer og mer tilgjengelig, og kan brukes av alle.  Dette kan bidra til å skape en sikkerhetsbrist som gjør at vi ikke nødvendigvis kan ha tillitt til de biometriske dataene i et helt gyldig ID-dokument. 

Face-morphing er en trussel mot sikker identifikasjon. Her tar man to portretter av virkelige personer og smelter sammen til en tredje person som ikke eksisterer, men som ligner på begge de to andre. Mobai har utviklet en digital løsning som avslører ansikts-morphing ved kontroll av pass.

Sikker bruk av ansiktsgjenkjenning i bank
Mange i Norge opplever identitetstyveri med store konsekvenser. Et eksempel er at kriminelle får tak i passord og BankID til en person og tar opp lån i deres navn.

– Dette har vi nå utviklet teknologi for å hindre, sier Brage Strand som er CEO. – Vi satser på løsninger for banknæringen for å bevise identiteten til en person, og slik skape en enklere og sikrere hverdag både for sluttkunden og bankene.

Det betyr at man i tillegg til bank ID kan bekrefte egen identitet ved å ta et selfie-foto av ansiktet sitt på stedet, som lastes opp til banken. Du kan altså bruke biometrisk input når du skal signere et lån, for å vise banken at det er den faktiske personen som innehar bank-ID som skal ha det lånet eller når en kunde ringer til banken for å få hjelp og det trengs en trygghet i at faktisk riktig person ringer inn. Nå er Mobai i en fase hvor de ønsker samarbeid med partnere og kunder innen bank-sektoren for å distribuere de nye løsningene.

Internasjonal annerkjennelse
Det siste året har MOBAI jobbet med å iverksette teknologien og testing hos National Institute of Standards and Technology og Swiss Center for Biometrics

– Det er en milepæl for oss å være testet av store internasjonale aktører. Det er en spennende teknologi og egne rangeringer på maske, også med munnbind. Da må man f.eks. ta i bruk øyeregionen i større grad for å identifisere personene er vi gode på ved NTNU, fastslår Kiran Raja.

Mobai har oppdrag i to store EU-prosjekter.  Visjonen er å skape tillit til et ansiktsgjenkjenningssystem og være best på å oppdage angrep på systemene; som f.eks. ansikts-morphing og forhindre at falske bilder slippes gjennom.

– I det ene prosjektet skal vi se på løsninger for å oppdage face morphing. Her trenger vi å utvikle konkrete deteksjonsmekansimer. Mobai lager produkter som et passkontor kan bruke for å oppdage problemstillingene. I disse produktene finnes teknologi utviklet av NTNU.

Det kan også brukes ved grensekontroll når man skal kontrollere utenlandske pass. Ved hjelp av installert programvare fra Mobai kan politiet få beskjed om at her er det sannsynlighet for morphing.

Lager test-data for EU-system med falske ansikter
I den andre prosjektet som Mobai har med EU handler om å kvalitetssikre systemet for ansiktsgjenkjenning. EU vil snart innføre samme grensesystem som USA, en biometrisk registrering som betyr ansiktsfoto og fingeravtrykkregistrering. Utfordringen er mangel på testdata for å sikre at systemet er godt nok.

– Vi skal jobbe med syntetiske data, dvs. skape falske ansikt og simulere aldring og evaluere om de kan brukes til å kvalitetssikre Entry/exit-systemet. Det er selvsagt kjempebra for oss, og en stor fjær i hatten å ha EU som kunde, sier Strand.

Denne gjengen jobber nå i Mobai, på Gjøvik: F.v. Kjartan Mikkelsen (Software lead Mobai AS), Brage Strand (CEO), Kiran Raja (Førsteamanuensis NTNU & oppfinner og rådgiver NTNU), Raghavendra Ramachandra (professor NTNU & oppfinner og rådgiver Mobai AS), Martin Stokkenes (CTO Mobai AS), Guoqiang Li (tech lead Mobai AS)

Tidlige midler avgjørende

Mobai teller i dag ca. 8 ansatte, og fikk høsten 2019 midler fra NTNU Discovery.

– Disse kom i en tidlig fase, og var veldig viktige. Vi fikk da mulighet til å verifisere teknologien og utvikle første prototyp, samtidig som vi fikk rom for å rekruttere og ansette en CEO i full stilling, forteller Hege Tokerud som sitter i styret og jobber med forretningsutvikling for både for Mobai og NTNU Technology Transfer AS.

CEO Brage Strand understreker at midlene fra NTNU Discovery var utløsende for at både Innovasjon Norge og Forskningsrådet kom på banen. Mobai har også støtte fra EU gjennom flere prosjekter. Til sammen utgjør dette ca. 12 millioner de neste par årene.

Kontakt:

Prosjektleder
Jan Hassel
Epost: jan.hassel@ntnu.no
Telefon: 906 53 180
Kontor: Hovedbygget, sokkel

Håvard Wibe
Epost: havard.wibe@ntnu.no
Telefon: 41 47 37 68
Kontor: Hovedbygget, sokkel

Ta idéen din videre