Kreative brobyggere

des 20, 2021

Tekst: Anne-Lise Aakervik
Foto: synlig.no

Tett på studentene og tett på næringslivet. Da skapes innovasjon, vekstbedrifter og fornøyde studenter. Dette er grunnpilarene i «Ålesundmodellen».

.

Det er fremdeles yrende studentliv på campus, selv om eksamenstiden er like om hjørnet. Ålesund er et ganske lite campus, og dette er noe av hemmeligheten i det vi kaller Ålesundmodellen. Det kan leder for institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, Hans Petter Hildre, bekrefte.  – Dette er en kultur som skapes i dialog mellom næringsliv, bedriftene og universitetet. Der avstanden er liten. Det er noe av hovedforskjellene mellom oss og andre campus ved NTNU, sier Hildre og trekker pusten før han fortsetter.   

– Det har noe med vår forståelse av samfunnsoppdraget og rolle å gjøre. Vi har med oss en solid kultur fra da vi var høyskole, og ønsker å være både praksis- og virkelighetsnær, sier han og antyder at målet ikke er å skape forskningsresultater som rene resultat. Det gjør oss ikke lykkelige. Rollen vi dyrker er å være tett på både næringslivet og studentene våre.

Hans Petter Hildre ser mildt på oss, men vi aner at under overflata bobler det. Kreative og rebelske bobler kanskje.

Hans Petter Hildre er opptatt av samskaping, og sier: Ideer til oppstart av nye bedrifter og skalering kommer nødvendigvis ikke fra vår forskning, men i et samspill med aktører rundt oss. For å bli en god partner må universitetene være i stand til å respondere hurtig, være tilpasningsdyktig, strategisk, autonome og være tett koplet med regionale partnere og internasjonale nettverk.

 

Men, nei, det synes ikke Hans Petter Hildre at det er. Det handler heller om hans tanker og mål om at universitetet bør både ta, og ha, en aktiv rolle innen nyskaping.

Ha et overordnet ansvar
– Det er viktig å skape nye arbeidsplasser som har potensiale for å vokse. Og da må vi sørge for at innovasjonstanken ligger langt fremme. Uten fornyelse og nyskaping står vi stille, derfor blir studentene våre oppfordret til å se mot næringslivet. Ideer til nye løsninger og bedrifter oppstår ikke i et vakuum. De kommer gjennom samhandling og møter. Det er da det kommer avklaring og businessforståelse. Det må vi som universitet sørge for skjer. 

Og NTNU i Ålesund er perfekt for formålet synes Hildre. Det er forholdsvis lite, både på studentnivå og instituttnivå. Miljøene kjenner hverandre, og det er god dynamikk mellom instituttene. Studentene har blant annet mange laboratoriefasiliteter som inviterer til å «leke» og teste ut løsninger.

Vi har små studentgrupper, noe som oppleves som positivt. De føler at studiene er relevante og virkelighetsnære. Vi mener det er viktig at man også kan tenke industrielt fra første dag.

Det startes mellom 60 – 70 000 bedrifter i Norge i året. For det meste er det «just another pizzashop» og få av dem vokser. En av årsakene er at de færreste er basert på en innovasjon, sier Hildre. Skal dette skje må innovasjonskompetanse være en naturlig del av studiene. Vi må evne å utnytte vår tverrfaglighet for å tilby etterspurt sammensetning av spisskompetanse.

Tverrfaglig suksess
Bjørn Magne Hatlø ved Institutt for internasjonal forretningsdrift underviser hvert år bachelorstudentene i bedriftsetablering.

 

Bjørn Magne Hatlø har bidratt til en rekke bedriftsetableringer ved NTNU Ålesund gjennom faget bedriftsetablering. Målet er å gi studentene en verktøykasse som de kan dra nytte av i jobb. En praktisk og kreativ kasse.

 

Dette har han tydeligvis gjort bra – for Ålesundstudentene får årlig prise fra både NM og EU i studentbedrifter. Hatlø ble forresten årets foreleser ved NTNU Ålesund i år også!

Vi jobber veldig tverrfaglig og på tvers av fakultetene økonomi og naturvitenskap. Det gir stor bredde i studentgruppen og mer ressurser. De kommer fra økonomi, biomarin innovasjon og markedsføring. Da får vi også frem gode prosjekter. 

Velfylt verktøykasse
Hatlø forteller at målet er å gi studentene en verktøykasse som de kan bruke når de kommer ut i næringslivet/bedriften. De vil kunne påvirke næringslivet ved å utgjøre en vesentlig forskjell i innovative bedrifter, såkalt intraprenørskap.  Den største styrken er relevans for studentene, man er tett på og det er mer spennende.

– Da ser vi at vi har muligheten til å ta frem gode prosjekt. Vi har også gode ressurser i lærerne som stiller opp for studentene. Det er lett å banke på døra og få hjelp her.

Men hovedmålsetninga er altså ikke at flest mulig skal starte bedrifter eller fortsett med det etterpå.

– Det kommer mange gode ideer som vi bare må slippe, fordi studentene er ferdige med bacheloroppgavene sine. De velger sjelden å ta bedriftsideene fra oppgaven videre. Men gir vi dem troen på seg selv, så kan vi hjelpe med å ta skrittet videre ut også, sier Hatlø.

Åpen-dør

– Ålesund utmerker seg med tanke studentbedrifter i hele fylket. Hvorfor akkurat dere?

– Noe av årsaken kan være at 60% av studentene ikke kommer fra MR. De som søker seg hit, er godt kvalifiserte og har høy motivasjon. Dette gir en smitteeffekt, samtidig som vi har en kultur for at lærerne kjører åpen-dør politikk. En lærer som er interessert i prosjektene skaper motivasjon og engasjement hos sine studenter.

Støtten er viktig

Både Hildre og Hatlø kjenner NTNU Discovery godt.

– Det gir jo en mulighet til å starte noe på slutten av studiet eller i jobben. Det er vel så enkelt som det, sier Hildre og påpeker at hurtige prosesser er viktig. Man får raskt svar, og for studentene og de ansatte må det skje NÅ – hvis ikke blir det ikke noe av. Å få en slik mulighet er mye verdt. Jeg er opptatt av at vi skal skape arbeidsplasser og bedrifter, og hjelpe de til å vokse raskt. Og at det er et samfunnsoppdrag som NTNU må være mye tøffere på.

Tenne en gnist
Hatlø er svært positiv til at universitetet tar en mer aktiv rolle å bidra til å starte bedrifter. Det vi ser er at entreprenørskapslysta forsvinner ganske raskt når tingene endrer seg for studentene. 

– Forprosjektmidlene er de viktigste investeringene vi gjør, for uprøvde ideer er døde ideer. Discovery er derfor god å ha for å skape lyst og motivasjon til å gründe, sier han. – Av 12-13 stykker er det kun to – tre av studentbedriftene som han tenker bør søke på Discovery. Og kan vi tenne den lille gnisten så kan det være at et lite frø vokser til et større tre.

 

Kontakt:

Prosjektleder
Jan Hassel
Epost: jan.hassel@ntnu.no
Telefon: 906 53 180
Kontor: Hovedbygget, sokkel

Håvard Wibe
Epost: havard.wibe@ntnu.no
Telefon: 41 47 37 68
Kontor: Hovedbygget, sokkel

Personvernerklæring

Brosjyrer og årsrapporter:

Årsrapporter