Etter ca. fem intensive år i Blueye sluttet han høsten 2019 som daglig leder (CEO), for å ta en pause og pleie familien. – Man blir ikke akkurat populær hjemme av å være gründer. Barna anklaget meg til slutt for å tenke mer på Blueye enn på dem. Så dette var et veloverveid valg, sier han over en kopp «søt chili» på en av Trondheims populære kaffebarer.

Men det tok det ikke lange tiden før han ble plukket opp av Zeabuz som CEO og som en del av gründerteamet.  – Ja, jeg fikk to måneder hjemme og da forespørselen kom var det vanskelig å si nei. Formelt begynner jeg ikke før 1.4 og har en litt fri stilling for å finne kontorlokaler og komme i gang.

Jeg har siden jeg var liten gutt hatt en drøm om å skape noe, og de store gründerne har fascinert meg.

Spennende reise
– Blueye vært en spennende reise. Markedsmessig er de på topp tre, og salget kommer etter hvert.

Og nå står selskapet foran en ny fase. Det handler om drift og salg. Erik Dyrkoren ser seg selv mer som en innovasjonsleder, og da var tiden inne til å overlate styringen til noen andre.

Blueye fikk støtte fra NTNU Discovery i to omganger, både forprosjekt og hovedprosjekt, det samme har prosjektet med autonome mini-
ferjer fått. Først som milliAmperè og deretter som Zeabuz.

Dyrkoren er klar på at dette er avgjørende midler i en kritisk fase. – Blueye hadde stor nytte av disse tidlig-fase pengene og kunne starte utvikling via TTO og institutt for marin teknikk før selskapet ble etablert. Det var en viktig kick-start. Tilsvarende gjelder for Zeabuz.

Savnet over å ha sluttet i selskapet han var med å gründe er han ferdig med. «Det var en stor sorg, selv om jeg sluttet frivillig, men etter noen dager var det over.» Og erfaringene derfra er selvsagt noe av årsaken til at han er aktuell for Zeabuz.

Selvkjørende miniferjer
Også her var det et interessant gründerteam med gamle kjenninger fra AMOS miljøet som sto bak. Og de hadde lenge diskutert mulighetene for å gjøre forretning ut av kunnskapen som eksisterer på senteret. For et par år siden bestemte de seg for å satse på det enkle; små autonome ferjer for å frakte passasjerer og syklister over svært kontrollerbare strekninger.  Som sagt så gjort.

Prototypen, en miniferje, ble bygd i 2018 og heter milliAmpére. Den er spekket med sensorer for navigasjon og anti kollisjonssystemer og skal nå krysse kanalen fra Ravnkloa til Fosenkaia i Trondheim i 2020 for å trene algoritmene til å skille mellom farlige situasjoner og normale situasjoner.  Når fullskalafergen «milliAmpére 2» kommer i drift i 2021, skal den ta 12 passasjerer med sykler, og selv finne veien over til andre siden ved hjelp av batterikraft.

Dyrkoren legger ivrig ut om mulighetene slike fartøy kan gi, ikke bare i Trondheim, men i alle byer som har vannveier tett innpå.

Fra fjæra til maritim sektor
Han høres ut som om han har jobbet der i årevis, ikke noen måneder bare. Og det er helt klart at det maritime er noe han bryr seg om. Hvordan skjedde det?

– Det er jeg litt usikker på, men familien har hytte på Hitra, så jeg vokste opp ved sjøen når vi var der og plasket rundt i fjæresteinene med hodet under vann. Jeg liker havet og sjøen. Men da jeg valgte utdanning ble det maskiningeniør med miljøteknologi og fokus. Etter hvert har jeg peilet meg mer inn på en maritim karriere, fordi det er her Norge har en særposisjon i verden og kan gjøre en forskjell.

Romfart og havteknologi
Erik Dyrkoren var fem år ved European Space Agency utenfor Amsterdam, og jobbet med logistikk av forskningsutstyr mellom Europa og den Internasjonale Romstasjonen ISS, via enten NASA eller den russiske romfartsorganisasjonen. Etter hvert bestemte familien seg for å flytte tilbake til Norge.  Hjemme i Trondheim fortsatte Erik som prosjektleder for Maritim21, med fokus på å øke samarbeidet mellom maritim næring og forskningsmiljøene i Norge. – Norge har endret seg, vi har søkelys på miljø og innovasjon innen elektrifisering av ferjer og hurtigbåter. Gjennom dette har vi har vi en særposisjon innen endringer av maritim sektor.

Drømmen om å skape
– Jeg har siden jeg var liten gutt hatt en drøm om å skape noe, og de store gründerne har alltid fascinert meg.  Men det var ikke før eventyret med Blueye at jeg kan si at jeg er gründer.  De beste egenskapene mine i en oppstartsfase er nok at jeg god til å lede kaotiske samlinger, håndtere folk med ulike meninger og manøvrere relativt stødig i opprørt farvann samt holde kursen mot gode resultater.

Dyrkoren sammenligner seg gjerne med en jazzmusiker. –  Det gir meg mye å få til jobben på en god måte når det stormer litt, og gjerne når jeg må improvisere og bruke alle sider av meg. Da gir jeg også fra hele meg.

Erik Dyrkoren setter fra seg en tom kaffekopp og er klare for et nytt gründerselskap.