Tekst: Per Steinar Moen
Foto: Tarje Skjefstad

Hun representerer TuniSea, en gjeng med studenter som skal gjøre proteinrik mat av sjøpung, en underart av kappedyr eller tunikater – som er det mer delikate navnet TuniSea har valgt å bruke på denne ressursen som vokser langs kysten i Norge og Sverige. (Andre navn er grønnsekkdyr, tarmsekkdyr eller Ciona intestinalis).

Tunikatene starter livet som små rumpetroll og ender opp som fastsittende filter-spisere som fester seg til alt fra tauverk i oppdrettsanlegg, båtskrog, havneanlegg og havbunnen, omtrent som koraller. For oppdrettsbransjen er tunikater et vedlikeholdsproblem – men Maria mener den kan bli en viktig ressurs for å brødfø en voksende befolkning i en verden med klimautfordringer.

«Tunikater har den fordelen at de smaker umami og ikke sjømat, som andre sjødyr. Den har kjøttstruktur», sier Maria Johansen. «Tunikater trenger ikke fôr, gjødsel, sprøytemidler eller kunstig lys for å vokse og gir langt mindre CO2-utslipp enn storfekjøtt», sier hun. 

Planen til TuniSea er å starte oppdrett av tunikater og deretter foredle de varsomt ved avsalting og tørking, for deretter å selge det proteinrike tunikat-kjøttet til matindustrien. Det er et stort behov for umamismakende kjøtterstatning til grønnsaks- og kjøttprodukter. 

«Vi skal ta tunikater fra havet til tallerken!», avslutter Maria Johansen.

Så er det opp til juryen å stille spørsmål. Jurymedlem Maja Aursand Andersen fra SpareBank1-SMN går rett på sak: «Hvilke vurderinger har dere gjort med tanke på investering for oppdrett – krav og konsesjoner?», spør hun. Andre i juryen stiller spørsmål om vekstmuligheter, skalerbarhet og andre konkurrenter. Etter totalt 25 minutter er seansen over. 

«Nå skal jeg ut i sola. Dere må ikke bli sittende så lenge her!», smiler Maria Johansen på vei ut døra med Mac-en under armen. På tross av at det står om 300.000 kroner i potten til studentprosjekter og en million til ansatteprosjekter, er stemningen jovial.

Lagarbeid

Kristian Onarheim fra Helse Midt-Norge har vært i juryen i tre år, men dette er hans første møte som leder av juryen. «Juryen består av personer som har hatt ulike roller i økosystemet rundt det å startet et selskap inkludert erfaring med å gründe», sier han. 

Med på laget har han entreprenører, forskere, konsulenter og potensielle investorer som har lang erfaring med å plukke ut og foredle kommersialiseringsprosjekter. Målet er at juryen skal komme med gode, kritiske spørsmål og tilbakemeldinger, uavhengig om det blir penger til hovedprosjekt eller ikke. 

Alle som søker om støtte, får tilbakemelding. I alt ni av søkerne ble inviterte til å holde en presentasjon foran juryen, og det er disse som kjemper om å få opp til én million for å finansiere et hovedprosjekt.

«Vi kommer fra forskjellig fagbakgrunn, noe som gjør det lettere å forstå idéerne. Dette er ikke alltid like lett bare ved å lese søknaden. Presentasjonen kan forklare mye, og av og til er den utslagsgivende for om det blir støtte eller ikke», sier Kristian Onarheim. «Vi ser etter engasjement og prosjekter som viser et kommersialieringspotensial», sier han.

 Det hender jurymedlemmene har ulike oppfatninger av kvaliteten og potensialet til et prosjekt, men til syvende og sist er de ofte enige om hvem som skal få penger til hovedprosjekt. 

I gangen venter to nye masterstudenter fra entreprenørskolen: Oscar Lae og Kristian Romen fra Cortex Robotics. Under armen bærer de to roboter – den ene så ny og hemmelig at den ikke kan fotograferes. Robotene er laget for å forenkle vedlikehold av enorme rørsystemer på prosesseringsanlegg i olje- og gassbransjen, som typisk kan inneholde opp til 2000 kilomenter med isolerte – og rustutsatte – rørkonstruksjoner. 

Klatrerobot

Vedlikeholdet av disse er en stor kostnad og byrde. «Det er mange manuelle metoder – med klatrere og store mengder stillas», sier Kristian Romen. «Kostnadene for stillas kan være opp til 200.000 kroner bare for å vedlikeholde 5–6 meter med rør». Robotene skal klatre på utsiden av rørene, bære med seg sensorer og andre verktøy som kan måle og avdekke eventuelle områder som må vedlikeholdes. 

Prototypen ser ut som en avansert Lego Technics-modell med mange bøyelige ledd og ledninger. «Loddingen tok lengre tid enn planlagt», sier Oscar og peker på noen ledd på klatreroboten som må forsterkes og videreutvikles. 

Jurymedlemmene fyrer løs med spørsmål. Borgar Ljosland i juryen har erfaring fra andre robot-prosjekter, og spør guttene hvor langt de har kommet i utviklingen av prototypen, digital testing, vurderingen av markedet og forretningsmodellen. 

I gangen etter presentasjonen er Oscar og Kristian godt fornøyd. «Det var engasjerte og gode spørsmål», sier Kristian. «Det dukker alltid opp nye spørsmål vi ikke har tenkt på under slike pitcher».

Kristian Onarheim og juryen får presentert ni prosjekter denne dagen av totalt 17 søknader som ble sendt inn. «Det skulle vært flere søknader», sier han, «minst det dobbelte. Vi får mange søknader fra Gløshaugen og det medisinske miljøet på Øya, men færre fra andre deler av NTNU». Han oppfordrer flere til å søke. «Dette er en trygg arena med liten risiko og bare noe å vinne», sier jurylederen før døren åpnes for de neste som skal presentere sitt mulige livsverk. 

Juryen til NTNU Discovery hovedprosjekt består av

Kristian Onarheim (juryleder), Helse Midt-Norge

Maja Aursand Andersen, SpareBank1-SMN

Vårinn Vaskinn, NTNU 

Margrethe Skjeldstad, CoFounder 

Borgar Ljosland, ProVenture 

Gisle Østeregn, StartupLab