Caterpillar may help combat marine pollution

Nov 27, 2018

Tekst: Anne-Lise Aakervik
Foto: synlig.no

En forskningsartikkel om voksmøllelarven fikk de fire gründere til å satse. Larven spiser plast og etterlater et stoff som kan brukes til biodrivstoff.

 

Marin forsøpling og forurenset plast er en av de store miljøutfordringene verden står overfor nå. Dette var utgangspunktet da de tre studentene skulle starte bedrift under bachelorstudiet ved NTNU Ålesund.

I jakten på aktuelle tema å gå videre med, kom de over en artikkel som beskrev voksmøllarvens egenskaper som plastspiser. Dette var helt perfekt med tanke på problemstillingene de ønsker å finne løsninger på, og bioteknologibedriften Plarva Soultions SB så dagens lys.

De dykket ytterligere ned i litteratur og forskningsartikler for å lære mer om larven, og om den i hele tatt er mulig å bruke i stor skala.

– Dette benyttet vi hele det første semesteret på å finne ut av, sier Margrethe Lundvold Norland. Og i starten av andre semester sendte vi en forprosjektsøknad til NTNU Discovery. I februar i år gikk den igjennom.

Leve godt og lenge
Pengene kom godt med. De har kunnet bruke tid på å finne ut hvordan de kan etablere et best mulig miljø for larvene. Det handler om temperatur, luftfuktighet og støy blant annet.

– Vi ønsker jo at de skal ha det bra og leve lengst mulig. Vi lærte mye av dette forsøket og vet nå mer om hva som fungerer og ikke fungerer i neste fase. Disse larvene har et spesielt enzym som gjør at plasten omdannes til hydrokarbon og alkohol når det fordøyes. Og det er i utgangspunktet dette vi er på jakt etter. Vi har i forsøkene våre også most døde larver og lagt de på plast for å se hvordan enzymet fungerer, et veldig enkelt forsøkt, og det viser seg at effekten er stor, selv da.


Jublende glade over å ha kommet til NM og vunnet tredjeplass. Fra venstre: Maria Dahle Bekjorden, Ella Dombu, Helene Emdal Loland og Margrethe Lundvold Norland.  Foto: Privat.

Utfordringer
–Vi har mange spørsmål og få svar. Det krever fremdeles masse forskning.  Larven skal jo etter hvert bli en møll, og da spiser den ikke plast. Det skjer kun i larvestadiet. Derfor ser vi litt mot lakseoppdretterne, som har erfaring med genmodifisering blant annet. Vi ønsker å kunne holde larven lengst mulig på larvestadiet.

I tillegg ønsker gründerne å vite mer om larvene kan benyttes som menneskemat etter at de har gjort jobben sin som plastødeleggere. I danske supermarkeder ligger den i frysedisken til over 600 kroner kiloet. For at den skal kunne brukes til mat må de være sikre på at det alternative kostholdet til disse larvene ikke skaper trøbbel. Mye av plasten har giftstoffer i seg, og selv om restene kommer ut gjennom avføringen så kan det være at noen av de er igjen i larven.

Dette er ting vi må sjekke grundig. Vi ønsker å utvikle en bærekraftig verdikjede basert på sirkulær økonomi, slik at ingenting går til spille.

Stor aktivitet og oppmerksomhet
Plarva Solutions SB har i løpet av den korte tiden de har eksistert vært med på mye. De fikk 1.plass i den lokale finalen av Venture Cup 2018, verdens største forretningsplankonkurranse.  Våren 2018 deltok de på fylkesmessen for studentbedrifter i Møre og Romsdal, og vant. Dermed var det duket for deltagelse på NM i studentbedrifter i juni.

– Det var veldig stort for oss å komme til NM, og målet var å få vist oss frem til så mange som mulig, og selvsagt forsøke å komme oss til europamesterskapet.

Plarva Solutions SB kom på tredje plass, noe de tre gründerne egentlig er godt fornøyd med. – Vi fikk bekreftet at det vi holder på med er noe å gå videre med, og det gjør vi til gagns. Det er ingen som har klart å lage kommersiell virksomhet ut av dette før, så vi er de første som har dette som mål.

De er fremdeles studenter og vil være det i noen år til. Resten av bachelorgraden tas på deltid slik at de kan jobbe med Plarva Soultions samtidig. Steget over til et AS tar de til høsten, og da er de i full gang med nye forsøk og larvefarmer.

 

Fakta:

  • Voksmøll (Galleriinae) lever i bikuber og vepsebol der larvene spiser av bolene eller vokskakene (Kilde: Wikipedia).
  • Forskerne mener det er sannsynlig at fordøyelsen av bivoks innebærer nedbryting av de samme kjemiske forbindelsene som finnes i plastavfall.
  • Larvene etterlater seg et restråstoff som er en kombinasjon av hydrokarbon og alkohol.
  • De ulike forskergruppene er uenige om hvor effektivt det vil være å utnytte denne prosessen til å bryte ned plastavfall.
  • Studentbedriften Plarva Solutions er et bioteknisk selskap som planlegger storskala-oppdrett av voksmøll for å utnytte plastavfall til produksjon av PET-plast og biodrivstoff.
  • Plarva vil også bruke larvene til menneskemat.
    (Kilde: NRK.no)

Kontakt:
Per Arne Wilson
Epost: per.arne.wilson@ntnu.no,
Kontortelefon: 73 59 02 99
Kontoradresse: IG-senteret, Perleporten, Rom P421, Richard Birkelandsveg 2 b, 7012 Trondheim

Personvernerklæring