Hjárni vant i sommer NM for studentbedrifter i tillegg til prisene for beste HR og sosialt entreprenørskap. Det er ikke noe rart at selvtilliten er høy hos de tre etablererne. De vet at ideen og produktet de har er både spennende og attraktivt.

Bærekraft
Skinn/lær er på mange måter det eldste eksemplet på sirkulær økonomi. Det kommer fra dyr som blir til mat og det har lang levetid, altså i utgangspunktet et bærekraftig produkt. Men de færreste av oss kjenner til de negative sidene ved bransjen knyttet til miljøpåvirkning. For å få myke og holdbare skinn er det høy bruk av miljøfarlige kjemikalier og metaller, blant annet krom, som skaper problemer for natur, miljø og folk som jobber med det. I Europa er det Italia som garver mest lær, mens man må til India for å finne de virkelige store garvefabrikkene.

– Vi ser det er behov for et mer miljøvennlig produkt til bruk i garving, og har funnet ut at det er mulig å lage noe vi kaller Leór – som kan erstatte dagens foretrukne produkt. Men det må kunne konkurrere på pris og virkning selvsagt. Det sier daglig leder i bedriften, Einar Totland.

Einar Isak Totland og kompisene i Hjárni har store ambisjoner for produktet de utvikler. – Nå er det Petter som har den største byrden med å få verifisert metoder gjennom masteroppgaven sin. Men vi har store planer for fremtiden.

Hjárni er et tverrfaglig prosjekt som består av tre studenter, som alle tok bacheloroppgaven sin ved NTNU Ålesund; Einar Totland og Maximilian Gunnarsson tok markedsføring, innovasjon og ledelse og Petter Bratthaug Olsen, biomarin innovasjon. Nå jobber de videre med prosjektet gjennom blant annet Petter sin masteroppgave i «ocean resources» ved NTNU i Trondheim.

Hjernespinn
Hjárni ser bakover i tid når de skal utvikle noe nytt og fremtidsretta. – I gamle dager garvet man skinn med naturprodukter, som bark, og andre tilgjengelige produkter – som grisehjerner f.eks. Men det tok forferdelig lang tid å få skinnet mykt nok. Da krom ble tatt i bruk gikk tiden ned og kvaliteten opp. Så det er viktig å skape noe som også kan konkurrere med det.

– Vi tror det vil være mulig med bruk av naturlige ingredienser, men mikset på en ny måte, sier Totland. ¬– Visse du forresten av hjárni er gammelnorsk for hjerne?

Fisk er fint
Gjengen har ikke bare skinn fra storfe i tankene når de nå skal utvikle produktet sitt. De har inngått avtale med Norsk Fjordskinn AS som satser på bruk av fiskeskinn, som er svært sterkt, men også bruks- og miljøvennlig som ferdig vare. Og de frykter ikke stopp i råstofftilgangen.

– I 2019 ble det produsert 1 346 044 slakteklar matfisk av laks. Hvis 3% av dette er skinn har vi godt og vel 40 000 tonn skinn i året av fisk også. Det er store mengder skinn som også bør utnyttes når vi snakker om sirkulærøkonomi, forteller Totland.

Støtte gir resultater
Hjarni fikk støtte fra NTNU Discovery våren 2021 og har tatt store skritt i riktig retning. De har startet forsøk i lab og garveforsøk på ulike fiskeskinn. Hvordan sammensetningen av Leór blir til slutt vil det videre arbeidet avgjøre.  Ved å benytte moderne prosesser, lærdom fra sjømatindustri, ny forskning og en sterk miljøbevissthet har de klart å utvikle et garvemiddel med flere virkestoff som resulterer i et lær av høyere kvalitet. Alt uten bruk av miljøfarlige kjemikalier og metaller.

I tillegg vil de få en rekke bi-produkter som kan benyttes til biofuel, biogass, metanol og proteinpulver; et sirkulærøkonomisk produkt.

Vil redde verden
– Vi sloss selvsagt mot pris fordi vårt produkt blir dyrere å benytte, men også EU er opptatt av denne industrien og ønsker å få den mer miljøvennlig. Så det ligger noen incentiver der. Vi har også tatt kontakt med norske produsenter som benytter skinn i sine produkter, som f.eks. Ekornes møbler.

Gjengen bak Hjárni har også full pott på flere av FNs bærekrafts mål. – Lykkes vi med dette produktet, og kommer oss inn på markedet kan vi krysse av for opp mot åtte av bærekraftsmålene.  For vi må jo være så ærlige å si at vi ønsker å kunne bidra til å redde verden litt vi også, sier Einar Totland. – Derfor håper vi at utviklingen og forskningen vi nå gjør blir vellykket, og at vi kan gå videre med dette som egen bedrift.