Cybergrooming kalles det når voksne mennesker ønsker å lure til seg mindreårige via nettet for å avtale et møte med hensikt å utføre seksuelle overgrep. Dette er ifølge politiet et stort og omfattende problem.

Ideen til bruken av adferdsbiometri på denne måten var det professor i informasjonssikkerhet Patrick Bours som hadde. Han jobber ved NTNU Gjøvik. – Jeg har to mindreårige barn, og jeg ser med bekymring på hvordan barna sendes på nett uten særlig advarsler, mens når de skal gå til skolen mangler det ikke på formaninger og sikkerhetstiltak. På nettet risikerer vi å sende dem rett i armene på folk som jakter barn de vil møte. Det kan vi ikke gjøre, slår Bours fast.

Siden hans spesialkunnskap handler om å gjenkjenne folk på hva de gjør, som f.eks. går, snakker, beveger seg, eller bruker tastaturet var dette noe han ønsket å se nærmere på. – Hvorfor ikke bruke denne kunnskapen og teknologien til å avsløre om det er en voksen mann som sitter og chatter med et barn, mens barnet tror det er ei jente på 13?

Hva og hvordan avslører deg
I følge Bours så taster vi forskjellig alle sammen. Kvinne/mann, ung/eldre. Det handler om skriverytme, raskt, langsomt og hvordan du bruker hver tast. Ved å overvåke hvordan man bruker tastaturet kan man hente ut data og kjennetegn fra personer som forskerne analyserer og lære systemet å gjenkjenne kjønn og alder ved hjelp av disse parameterne. Men hvor presist er det?

Patrick Bours sier at om man ser på hvordan man skriver kan de via en kort melding se med 80-90% nøyaktighet hvilket kjønn det er og aldersgruppe vedkommende er i. Og hvis vi samtidig legger til hva de skriver så vil både skriverytme og innhold i tekst i kombinasjon gi over 90% gjenkjenning av kjønn og alder. Og det er ikke noe forskjell mellom pc-tastatur og mobiltastatur.

De vil hindre overgripere på nett med adferdsbiometri. Hege Tokerud er innovasjonsleder ved Tecknology Transfer Office og Patrick Bours er oppfinner og professor i informasjonssikkerhet ved NTNU Gjøvik. Foto: Merete Nyheim

Lærer programmet å gjenkjenne
I fjor vår fikk de et teknisk gjennombrudd ved at de klarte å avsløre seksuelle overgripere i en chat med systemet. Høsten 2019 fikk professor Patrick Bours midler fra NTNU Discovery for å gå videre med forskningen.

Vi vil kunne gjenkjenne kjønn og aldersgruppe i et slikt program. Og mange har vist interesse. Spesielt store chatteselskaper som er rettet mot mindreårige. Når du har flere millioner mindreårige barn som brukere skal man ha gode kontrollsystemer. Det har ikke alle i dag.  Tanken er at vårt system skal peke på samtaler og gi beskjed til moderator om at denne samtalen bør sjekkes.

Barn chatter med barn
Bours håper også at systemet selv kan gi et varsel til barnet om at dette er en voksen, Men før de har kommet så langt må de validere algoritmene og da trenger de virkelige data. Derfor har de engasjert barneskolene i området til å bidra. – De bruker en chatte-app fra oss slik at vi enkelt kan hente inn de dataene vi trenger.

Testen har også en misjon for barna utover at de skal levere data. I starten skal de chatte med andre elever på samme skole. Etter hvert skal 7.klassinger fra tre skoler kobles opp mot hverandre og snakke med ukjente som skal på samme ungdomsskole som dem selv fra høsten. Gjennom appen kan de nå chatte med ungdom de ikke kjenner som skal over på samme skole fra høsten av. Så dette er en slags «bli-kjent-app».

– Vi ønsker å teste ut første versjon av teknologien til en chatleverandør og gjennomføre to – tre pilotstudier i løpet av sommeren/høsten, sier Hege Tokerud som er innovasjonsleder i NTNU Technology Transfer AS. – I tillegg til NTNU Discovery har prosjektet også fått penger fra Forskningsrådet og FORNY programmet for å teste ut og gå videre med teknologien.

Fakta: Biometri

Biometri brukes for å bekrefte identitet. Brukt riktig kan biometri være et godt og effektivt verktøy ved identifisering, men det er viktig å være bevisst på fordeler og ulemper ved metodene.

Biometriske kjennetegn

• Kjennetegn som utgår fra kroppen, som er unike for deg som enkeltperson og samtidig permanente eller stabile over tid. Ved å måle disse kjennetegnene kan de benyttes til å gjenkjenne en person, eller bekrefte en persons påståtte identitet.
• De mest kjente formene for biometriske kjennetegn er fingeravtrykk, håndavtrykk og ansiktsform, samt de to øyeteknologiene netthinne- og irisavlesning.
• Biometri beskrives ofte som «noe vi er» når det sammenlignes med de tradisjonelle metodene for å gjenkjenne eller bekrefte en persons identitet.
• De tradisjonelle metodene omfatter «noe du vet», for eksempel et passord, og «noe du har», for eksempel en kodebrikke.
• Biometri har sin egenart, det er uløselig knyttet til kroppen vår, på godt og vondt.

Kilde: datatilsynet.no