Resultatene teller nærmere 50 bedriftsetableringer og 100 patentsøknader siden 2011.

Jeg er godt fornøyd med hva vi har fått til. De som overtar skuta skal vite at det ligger mye arbeid bak, sier han.

To ganger i året har juryen trådd sammen og vurdert søknader om alt fra noen hundre tusen kroner til opp mot en million.  Mange kriterier skal vurderes: fra mulighet for utvikling, forretningsmuligheter, om folkene bak er motiverte nok etc. Da trenges det solid erfaring fra både gründerskap til næringsliv, samt en magefølelse man lytter til innimellom.

Dette har Aaserud til gangs. 72-åringen har fremdeles mange jern i ilden etter å ha startet blant annet Nordic Semiconductor i 1983, og jobbet både ved NTH/NTNU og Sintef.

Skal vi gjøre dette da?
Oddvar Aaserud var involvert i både planlegging og oppstarten av NTNU Discovery i 2011. – Du må huske på at i for enkelte var det ingen selvfølge at universitetet skulle drive på med forretningsutvikling. Og de som stakk hodene frem fikk høre det. Mange lurte på om man i det hele tatt hadde lov til å støtte prosjekter på denne måten.

Men Johan Hustad, som da var prorektor for nyskaping, var veldig klar på at dette skulle NTNU gjøre. Det samme med Karl Klingsheim som var leder for TTO. De så bare muligheter for NTNU og forskningen.  Og da begge fylkene, både Nord- og Sør-Trøndelag med en entusiastisk fylkesordfører Tore O. Sandvik i spissen kom på banen, samt Sparebank 1 ble det fart i sakene. Fakultetene som også måtte legge penger i potten fra start, var skeptiske, men ble positive overrasket. Det viser seg at de får mer igjen enn det de har investert.

Uavhengig og kompetent
Men NTNU Discovery gjør seg ikke selv. Aaserud trekker frem Per Arne Wilson som svært viktig for suksessen til NTNU Discovery. – Det har vært en tøff jobb, som krever klare tilbakemeldinger og riktig håndtering. At Per Arne hadde mye ekstern erfaring var nok viktig. Han så søkerne med et annet blikk enn det akademiske. Det har vært lite «bråk» rundt tildelingene som er gjort – ja forbausende stille vil jeg si, og det tilskriver jeg arbeidet til Per Arne.

Medlemmene av juryen skal være uavhengig fra NTNU. Dette sikrer en uhildet gjennomgang av søknadene og forhindrer at noen får fortrinn.  Medlemmene av juryen har samlet en imponerende erfaring fra både forskning, bedriftsetablering og gründerskap.

Uavhengighet betyr for det første at man har noen å skylde på hvis man føler seg urettferdig behandlet. Slik bør det også være i fremtiden. Hvis juryen blir internt organisert kan det fort oppstå misnøye, sier Aaserud.

I tillegg til uavhengigheten er folkene i juryen kompetente mennesker med stort nettverk og erfaring utenom NTNU miljøet. –Det er nyttig å ha vært med på noen satsinger som har gått galt, det lærer man enormt mye av, sier Aaserud. – Vi ser mulighetene og kjenner infrastrukturen rundt nye etableringer og oppstart. Dette tror jeg har vært avgjørende for at mange av prosjektene har kommet langt.

Skeptisk til Kahoot!
I de årene Oddvar Aaserud har vært med å dele ut midler, i en jury som stort sett har jobbet på dugnad, har det passert søknader i alle varianter.

– Det har vært en del vi har vært skeptiske til, men som vi likevel har gitt støtte. Kahoot! var et slikt prosjekt. Der klødde vi oss i hodet og lurte på om dette kunne bli til noe? Men ideen og konseptet var besnærende, så vi tok sjansen. Det gjorde vi jo rett i, når vi ser på hvordan det har gått. I 2019 er selskapet verdsatt til nærmere 3 milliarder kroner og planlegger å gå på børs i sommer. Det er utrolig gøy å se hvor dyktige de har vært. Jeg vil si at det er mye mer hodene bak ideen, enn selve ideen som er årsaken til at man lykkes.

Han heier på det medisinsk tekniske miljøet som de siste årene har kommet for fullt med ideer på nye produkter. – De har et behov og da er ikke veien lang fra å komme med ideer til forbedringer. Her vil jeg si at Helse Midt-Norge får igjen for pengene de investerer.

Brennende engasjement
Gründerskap er tøffe tak, og man må ha guts og vilje når det butter imot, for det gjør det, garantert. Dette er noe Oddvar Aaserud er opptatt av. Man må ha en helt egen vilje til å gjennomføre når man kommer til gründerprosjekter. – Det må brenne litt og viljen til å gjøre ting som er ubehagelig må også være tilstede, sier Aaserud. – Og det er ikke alltid lett å vite hvem som har det når søkerne har presentert prosjektene sine.

Aaserud snakker selvsagt av egen erfaring og vet hva som må til.

– TTO har også vært viktig for at vi har lykkes, slår Aaserud fast. – De har levert mange gode søknader, på samme vilkår som alle andre. De har fått stor uttelling på grunn av gode, gjennomarbeidete søknader som vi ser har relevans.

Om å tørre

Hvordan blir det å ikke skulle følge NTNU Discovery fra innsida?

– Det blir nok litt vemodig. Det er jo noe jeg har gledet meg til; å reise opp til Trondheim og dele ut penger – som en annen julenisse. Han ler.

– Det har jo først og fremst vært interessant og gøy å lese gjennom søknadene. Og prøve å skjønne hva de holder på med, for det er jo alt mulig rart.

Men nyskaping sier Aaserud, handler mest om folk. Å finne de menneskene som har mot til å tørre og evne til å gjennomføre. Det er kanskje essensen i nyskaping og på sett og vis i NTNU Discovery.