Tekst og foto: Per Steinar Moen

«Do not cross!» Beskjeden skrevet på de røde linjene på gulvet er ikke til å misforstå. Over en lab-stasjon står det «For rabies virus». Bioforsker Rajeevkumar Raveendran Nair fører oss inn i virus-fabrikken på Kavli-instituttet. Han er vant med at folk reagerer litt på at han arbeider med å utvikle virus. «Rabies skremmer folk», sier Nair, «men virus er et fantastisk verktøy for nevrovitenskap».

Virus er genetiske parasitter som kobler seg til celler, og får disse til å avlese virusets gener som om det er cellenes egne, og dermed omprogrammere cellene til for eksempel lage nye kopier av det skadelige viruset, samtidig som cellen ødelegger seg selv. For levende organismer er dette som regel dårlig nytt. Men virusets parasittegenskaper kan også brukes til mer enn å forårsake sykdom og død.

Nair drypper rødfarget cellekultur i en petriskål, som er det første steget for å få gro celler som kan produsere nye virus. «Ikke alle virus er skurker», sier han. På laboratoriet bruker Nair omtrent halve arbeidsdagen sin på å lage såkalte virale vektorer, konstruerte virus som har blitt modifisert (blant annet hvor alle sykdomsgener er fjernet) og nå kan brukes for å sette inn nye gener i celler. Virusfabrikken på Kavli-instituttet leverer slike virale vektorer til hundrevis av forskningslaboratorier i 20 ulike land, og disse er en viktig del av moderne genterapi som har skutt fart de siste 20 årene. «Virus er perfekte kjøretøy for å levere gener, og dette er ikke science fiction lenger», bedyrer Nair.

Alvorlige bivirkninger

På dette laboratoriet har han, sammen med sine samarbeidspartnere ved Kavli-instituttet, utviklet EDGE-Tx, et bioteknologisk gjennombrudd som forhåpentligvis kan bli en viktig brikke i kampen mot Alzheimer.
Alzheimer er en dødelig, uhelbredelig hjernesykdom som fører til demens. Sykdommen rammer stort sett eldre, hvorav 3 av 100 personer over 65 i Norge har denne sykdommen. Eldrebølgen gir også en bølge av Alzheimer-pasienter. Etter diagnosen lever pasientene mellom 4 til 10 år, ofte med stort behov for pleie og omsorg.

Når det gjelder Alzheimer, så starter sykdommen i spesifikke nevroner i en del av hjernen som er svært sentral for hukommelse og stedsans, før den sprer seg videre til andre deler av hjernebarken. Sykdommen kjennetegnes av feil ved to ulike proteiner: tau og amyloid beta. Den ene opererer på utsiden av cellene og ødelegger koblingene mellom nevronene, den andre klumper seg på innsiden og skader selve hjernecellen. Sykdommen kan i teorien holdes i sjakk ved å regulere disse proteinene, men det er lettere sagt enn gjort.

Annelene Dahl er tidligere gründer og jobber i dag som forretningsutvikler ved NTNU Technology Transfer (TTO). TTO har over 20 års erfaring med kommersialisering av forskningsresultater fra NTNU og Helse Midt-Norge, og arbeider for at lovende teknologi og forskning skal bli til produkter og tjenester som kommer samfunnet til nytte. Dahl har også bakgrunn som forsker ved Kavli-instituttet, og bistår nå Nair i kommersialiseringen av EDGE-Tx. Dette inkluderer blant annet å ta det nye viruset gjennom en patenteringsprosess, med mål om at teknologien på sikt kan lisensieres til aktører i legemiddelindustrien.

Hun sier at legemidler som nå utvikles for behandling av Alzheimer ved å regulere disse to proteinene har alvorlige bivirkninger. «Proteinene er nødvendige i hele hjernen», sier hun. «Du forsøker å påvirke en liten del av hjernen, der hvor problemene starter, men du påvirker store regioner hvor du trenger dem».

Større bagasjerom

EDGE-Tx løser dette ved å målrette genterapi kun mot de cellene i et lite område i hjernen som er episenteret for Alzheimer. En målstyringsmekanisme gjør at kun visse celler responderer og aktiverer virusets genmateriale.

Den virale vektoren har vært under utvikling ved Kavli-instituttet i mange år, men først i senere tid har forskerne lykkes med å forbedre den genetiske målstyringsmekanismen, altså DNA-sekvensene som styrer hvor og når genene slås på, slik at det kan frigjøres plass til større terapeutiske gener. Med andre ord har den «virale varebilen» nå blitt stor nok til å frakte større genetisk last.

«Vår strategi er å bruke disse virale vektorene til å levere behandling kun til de cellepopulasjonene som disse sykdommene starter i. Målet er å for eksempel levere en funksjonell kopi av de ødelagte genene i de syke cellene, slik at de kan gjenopprette funksjonen», sier Nair.

Prosjektet har tidligere fått 200.000 i et forprosjekt fra NTNU Discovery, og nå altså 1 million til ytterligere validering og utvikling. Pengene skal gå til å teste EDGE-Tx på såkalt musemodell, som er forsøksmus hvor man genetisk forsøker å etterligne Alzheimer-sykdommen hos mennesker.
«NTNU Discovery er viktig for slike prosjekter fordi de ofte trenger en god del videreutvikling og validering før de kan kommersialiseres», sier Dahl. Nair er enig. «Støtten fra NTNU Discovery gjør det også lettere for oss å få tilgang til andre forsknings- og kommersialiseringsmidler», sier han.

​