Tekst: Per-Steinar Moen
Foto: Kristoffer Wittrup

I den idylliske østerrikske landsbyen Wattens, 13 kilometer øst for Innsbruck i Nord-Tirol, er temperaturen høy. Den tunge ettermiddagssola presser kvikksølvet opp til 40-tallet denne augustdagen. Mens andre bruker slike sommerdager til late timer på stranda med en lettlest krimroman i en hånd og iskald drikke i den andre, velger en gjeng med ambisiøse, entusiastiske akademikere fem dager med pitching av idéer, utvikling av forretningsplaner og strategier, og ikke minst å få råd fra erfarne og vellykkede teknologi-entreprenører. 

NTNU Discovery har en samarbeidsavtale med IECT–Hermann Hauser (Institute for Entrepreneurship Cambridge Tirol), som gir ansatte ved NTNU og Helse Midt-Norge muligheten til å delta på sommerskole i Tirol. Østerrikeren Hermann Hauser er en av de fremste entreprenørene i Storbritannia, som beskrives som en fyr som har hatt en sentral rolle i utviklingen av Silicon Fen i Cambridge – det britiske Silicon Valley – og står bak selskapet Acorn og senere utviklingen av ARM-prosessorer. 

I 2023 deltok det tre gründere fra Trondheim, som alle tok med hver sin forretningsidé i bagasjen. Coline Senior er stipendiat på Institutt for bygg- og miljøteknikk. Hun arbeider med å involvere barn og unge i medvirkningsprosesser knyttet til byutvikling. Myndighetene ønsker at flest mulig skal få en stemme når byer og lokalsamfunn skal utvikles. I plan- og bygningsloven nevnes barn og unge spesielt som en gruppe som krever ekstra innsats: «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.»

Framtiden på spill

«Altså, ambisjonen er at den skal kunne brukes i medvirkningsprosesser», sier Coline Senior. Hun skriver en doktorgrad om barnas medvirkning i planleggingen av smarte byer. Målet er å gjøre byene og kommunene mer bærekraftig og hverdagen lettere for folk ved hjelp av digitale verktøy. Som utdannet arkitekt følte hun det litt fremmed å sitte bak en skjerm dagen lang for å lese og skrive rapporter. «OK, vi kan jo skrive en rapport om hvordan vi skal involvere barna i byplanlegging. Det har blitt gjort før med mer eller mindre suksess. Eller så kan vi faktisk gjøre noe med det, nå som vi har forstått utfordringa. Kan vi bidra til en løsning? Kan vi hjelpe dem med noe konkret?», sier hun.

Som svar på denne problemstillingen, har Coline Senior laget byutviklingsspillet ByMaker. Hun starter opp spillet, som i første omgang har en modell av hjembyen Trondheim. Ved Nidarosdomen og katedralskolen blir det stengt for fossildrevne kjøretøy. Bygge energipositive plusshus som kan generere mer energi enn det forbruker i hele kvartalet? Gjort. Plante trær og bygge trehytter for at barn kan utnytte det offentlig rom og natur? Hvorfor ikke! En energi-positiv nullutslippstivoli ved domen? Bygg!

I løpet av noen få tastetrykk har Coline Senior gjort Trondheim til et miljøeldorado. For hvert valg hun gjør, endres poengsummen på parametere som økonomi, sosiale forhold, og klima og miljø. Det virtuelle Trondheim scorer meget høyt på miljø og klima. Men økonomi og sosiale forhold får en lav score. «Og da er tanken at i neste oppdrag er målet å balansere de tre. Kanskje må vi ofre litt for miljøet for å få høyere score på sosiale forhold?» sier Coline Senior.

Ambisjonene er å lære barn og unge om bærekraftig byutvikling og hvordan ulike beslutninger innen byplanlegging påvirker forskjellige aspekter innen bærekraft. «Vi fant ut gjennom forskningen vår at det var veldig lite som er gjort for å sikre at folk skjønner hva dette handler om før de skal gi innspill til en plan», sier hun.

Sommerskole i stedet for prosjektstøtte

Coline Senior fikk støtte til forprosjekt fra NTNU Discovery til å utvikle spillet. Hun søkte også på hovedprosjekt, men fikk avslag blant annet fordi prosjektet var for svak på forretningsplanen. «Selvfølgelig var den det, fordi det er ikke mitt fag. Jeg har aldri gjort det før», sier hun. I stedet for en million fikk hun tilbud om å delta på sommerskolen for entreprenører innen akademia, som en mulighet til å forsterke forretningsplan. Hun takket ja før hun visste helt hva det gikk ut på.

Så, midt i den europeiske fellesferien, befant hun seg i høyden i det tirolske landskapet, omgitt av bildeskjønne fjell, sammen med en gjeng teknologiorienterte gründere fra universitetsmiljøer og engasjerte, velstående investorer som hadde gjort det flere ganger i sin karriere. Her skulle det utvikles forretningsplaner for nye generasjoner antibiotika, smarte dingser og sensorer proppfulle av kunstig intelligens og andre ingeniørdrevne innovasjoner.

For Coline Senior ble det heftig fra første stund, med fem fulle dager med intens undervisning, workshop og presentasjoner. Det ble til og med ikke tid til å stikke innom hovedkvarteret og museet til krystallprodusenten Swarovski, som holder til i Wattens.

Første kveld måtte samtlige deltakere gi en treminutters presentasjon av sin egen idé foran de andre deltakere, ekspertene og tilhørere. Mens de fleste andre av studentene og foreleserne kom fra tunge teknologiske miljøer, har Coline Senior arkitektutdanning.

«Jeg var en kjempe-outsider. Det ble veldig åpenbart da vi først forklarte det vi drev med», sier Coline Senior. Hun følte at hennes oppfinnelse – et enkelt pedagogisk spill rettet mot barn i kommunale byplanleggingsprosesser – ikke helt hørte hjemme i deep tech-miljøet som skolen først og fremst retter seg mot. En av de mange ekspertene hun fikk møte, var svært skeptisk til idéen hennes: «Hvem er det som blir interessert i slikt? Det er ingen som vil betale for en slik løsning!», konkluderte han.

«Men så hadde jeg en ny sesjon med en annen ekspert», sier hun. Coline Senior fortalte om opplevelsen til denne eksperten og sa at «jeg hører ikke til her, jeg!». Den nye eksperten sa: «Jo. Det du gjør er veldig viktig. For du lærer barna om bærekraft, teknologi, innovasjon og alt – slik at de som er her kan ansette kloke folk i framtida!».

Motiverende

Coline Senior legger ikke skjul på at det ble flere opp- og nedturer utenfor komfortsonen. Men hun er klar på at sommerskolen var nyttig for prosjektet hennes.

«Det var kjempeartig. De som driver IECT var veldig flinke til å inkludere alle, de var veldig flinke til å hjelpe oss å komme videre. De var mest opptatt av at folk var motiverte og engasjerte», sier hun. For hennes egen del var det faglige utbyttet stort. Spesielt inspirerende og lærerikt var møtet med de dyktige, karismatiske, nysgjerrige og erfarne mentorer fra et tungt teknologisk miljø på Cambridge og nettverket rundt, slik som Hermann Hauser (som har gitt navn til skolen) og Jamie Urquhart, som Coline Senior fikk god kontakt med.

«Jeg har lært masse om business models, strategi, bemanning. Ja, altså det å rekruttere folk, det hadde jeg aldri tenkt på. Jeg driver med et lite prosjekt som jeg syns er gøy, og jeg har fått folk til å jobbe gratis, men på et tidspunkt så må du ansette folk for at prosjektet skal gå videre», sier hun.

Hun har fått spørsmål fra Toril Hernes, prorektor for innovasjon på NTNU, om en slik sommerskole kunne vært mulig i Norge. «Jeg svarte fort – kanskje litt for fort – at jeg tror ikke Norge alene hadde fått det til. Men med et samarbeid med andre nordiske land? Absolutt. Det som var sterkt med IECT var at toppnivåfolk tok seg tid til å reise in the middle of nowhere i Østerrike i august. Det var store navn, med stor suksess innen entreprenørskap og teknologi», sier Coline Senior.

Tilbake i Trondheim går prosjektet videre. Coline Senior og teamet, inkludert kollegaen Mara Gabriela Diaconu, veilederne Alenka Temeljotov Salaj og Agnar Johansen, samt IT-utvikleren Ana Cepuran, jobber med en ny versjon av spillet og planlegger å søke om ytterligere midler fra NTNU Discovery. De har allerede pitchet for ChangeNOW-konferansen i mars og jakter videre på investorer, slik at ByMaker i framtiden kan brukes for å gi barna en stemme og en forståelse av hvordan menneskeheten kan bo og leve mer bærekraftig.