Tekst: Per-Steinar Moen
Foto: Kristoffer Wittrup

Hun har nettopp delt ut 300.000 til 1.000.000 kroner – og noen kaffekopper – til utvalgte ansatte og studenter ved NTNU og Helse Midt-Norge som har de beste forretningsidéene knyttet til forskningsresultater. 

I årets første utdeling var det totalt to prosjekter fra studenter og fire fra ansatte ved NTNU og Helse Midt-Norge som ble tildelt midler til hovedprosjekt.

Nytt våpen mot antibiotikaresistens

NTNU-professor Marit Otterlei mottok 1 millioner kroner for Betatide. Hun leder et team ved Institutt for klinisk og molekylær medisin som utvikler et nytt medikament de tror vil bli et viktig våpen i kampen mot det mange ser på som en betydelig trussel mot menneskeheten, nemlig antibiotikaresistens. I 2050 frykter forskere at 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistens, flere enn de som dør av kreft i dag, med mindre det gjøres større medisinske framskritt.

Betatide er en variant av et peptidmedikament, ATX-101, under utvikling til en kreftmedisin. Oppdagelsen av peptidmedikamentets antibakterielle virkning skjedde ved en tilfeldighet, et kjent mønster innen antibiotikaforskning. En varm sommerdag i 2011 stod vinduet oppe i laben til teamet til Marit Otterlei mens de testet ut ulike medikamenter på kreftceller i forbindelse med utviklingen av ATX-101 – en lovende kreftmedisin. Etter noen dager oppstod det en infeksjon i kreftcellene, bortsett fra kreftcellene tilsatt ATX-101. 

Betatide er en forkortelse for «beta clamp targeting peptide», og medikamentet angriper bakterien ved å binde seg til proteinet beta-clamp[MO1] ,) som er viktig både i bakteriens evne til å kopiere sitt DNA og i mutagenesen – prosessen som gjør at bakteriene muterer og dermed kan blir resistente. Denne virkningsmekanismen for et antibakterielt medikament er helt ny og viser lovende resultater med ingen kryssresistens mot kjente antibiotikaresistenser. 

«Det er en lang prosess å utvikle et legemiddel», forteller Marit Otterlei. Utviklingen av kreftmedisinen ATX-101 har til nå kostet rundt 200 millioner kroner. I første omgang skal et nyutviklet medikament gjennom ulike dyreforsøk for teste effekten i infeksjonsmodeller utenfor et kontrollert labmiljø og deretter for giftighet – altså hvor stor dose som kan brukes før bivirkningene blir for store. Selve dyreforsøkene for å sjekke om Betatide virker på infeksjonsmodellene vil koste rundt 2 millioner kroner[MO2]  og pengene skal brukes til dette. «Det har vært veldig nyttig å få den ekstra millionen. Vi kan nå utføre flere små pilotstudier før vi setter i gang de store studiene», sier hun. «Det blir høyere kvalitet på det vi gjør, og det kan gjøre store forskjeller på resultatet på studiene». 

Prostatakreft

I det hele tatt var det medisinske miljøet på NTNU og Helse Midt-Norge godt representert i utdelinga, noe som viser hvor langt framme deler av dette miljøet er på innovasjon og forskning. 

To av de seks prosjektene som mottok støtte utvikler produkter rettet mot diagnostisering av prostatakreft. For å få en diagnose, må pasientene ofte gjennom et ubehagelig inngrep for å ta vevsprøve av prostata med risiko for alvorlige infeksjoner i etterkant. 

PROVIZ-gruppen, ledet av professor Tone Frost Bathen, bruker kunstig intelligens og maskinlæring til å lage sannsynlighetskart over kreftsvulster i prostata. Dette gjør at urologen kan ta relevante vevsprøve av aktuelle områder i prostatakjertelen. Metoden vil potensielt føre til færre inngrep og mer nøyaktige vevsprøver. PROVIZ fikk 1 millioner kroner.

PRExoCAST derimot, ledet av Morten Rye ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, har en annen tilnærming for å unngå inngripende biopsi. De utvikler en gentest som brukes på flytende biopsi, det vil si urin- eller sædprøve, som vil kunne skille aggressive prostatakreft fra mer ufarlige, tregere former. Også denne gruppa fikk 1 millioner kroner. 

Sikrere navigasjon

mHUD 2.0 er en enkel, billig og intuitivt produkt som skal bistå operatører på skip under krevende forhold, for eksempel når det er mørkt eller dårlig sikt. Løsningen er en LED-stripe som monteres over vinduene på broen og som med enkle lys- og fargesignaler varsler i hvilken retning annen trafikk, fyrtårn, grunt vann eller andre hindringer finnes. Målet er at produktet skal gi økt bevissthet om omgivelsene, gjøre operatørene mindre avhengig av å se ned i instrumentpaneler og på den måten unngå ulykker eller mulig farlige situasjoner. Systemet skal være enkelt å montere og tilpasse både nye og gamle skip eller fjernkommandosentre. 

mHUD 2.0 er basert på en idé av Felix Petermann ved SFI Autoship og utvikles av et miljø ved Institutt for datateknologi og informatikk og Institutt for design. 
Gruppa fikk en millioner kroner for å videreutvikle denne idéen. 

300.000 til to studentprosjekter

I år ble det også tildelt 300.000 til to studentprosjekter. Kynetix er ledet av Benjamin James Granrud fra Institutt for design, og produktet tar sikte på å utvikle rimelige eksoskjelett-bein for pasienter med muskelsykdommer, spesielt rettet mot eldre. Et eksoskjelelett er en utvendig skjelett-konstruksjon som kan gi bedre og tryggere bevegelse, erstatte hjelpemidler som rullestol, gåstol og krykker, samtidig som pasienten i større grad bruker selvstendige, naturlige bevegelser. Kynetix utvikler et hybridsystem som kontrollerer gåbevegelsene og gjør at systemet kan tilpasses ulike behov. Systemet både forebygger fall og gir beskyttelse mot fall. 

 I tillegg fikk GreenLedger, ledet av student Henrik Sommerseth ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU, bevilget penger til å utvikle en programvare for å beregne kostnaden av miljøavtrykk. Programvaren bruker tilgjengelige virksomhetsdata til å konvertere klimagassutslipp, avfall, vannforbruk om til kroneverdier.

Neste søknadsfrist for hovedprosjekt er 30. september 2024.