Tekst: Per-Steinar Moen
Foto: Kristoffer Wittrup

Trondheimsfirmaet Aviant har i løpet av få år etablert som et ledende droneselskap i Europa, verdsatt av Dagens Næringsliv til mellom 65 og 100 millioner kroner. Men veien dit har vært lang.

For rundt fire år siden ble selskapet etablert av de daværende NTNU-studentene Lars Erik Fagernæs, Herman Øie Kolden og Bernhard Paus Græsdal. De startet på bar bakke. «Vi hadde ikke penger til å gjøre dette og vi skulle bygge autonome droner.», sier den 29-år gamle Lars Erik Fagernæs. Investorene ville bare gi klapp på skuldrene og lykkeønskninger, men ingen penger.

Vendepunktet kom da de fikk de første pengene fra Spark/Trønderenergibidraget og NTNU Discovery. «Det var helt avgjørende for oss», konkluderer han. I dag leder han selskapet med vel 20 ansatte fra kontorfellesskapet Faktry på Sluppen i Trondheim, hvor de har kontorer, verksted og lagerplass.

Høye ambisjoner

Ambisjonene var høye fra begynnelsen av. Aviant skulle bygge langtflygende, autonome droner som kan frakte alt fra medisiner, mat og dagligvarer med en rekkevidde på 120 kilometer, lengre enn tilsvarende konsepter internasjonalt.

 Amerikanske teknologigiganter som Alphabet og Amazon har investert mye tid og store penger på å bli først og best på hjemlevering med droner. Amazon har brent av 2 milliarder dollar, men fram til mai 2023 hadde de bare gjennomført 100 leveranser. Alphabets datterselskap Wing har kommet noe lengre, med totalt noen hundre tusen leveranser i Australia, USA, Finland og Irland.

 Så hvorfor skulle tre teknologistudenter fra NTNU klare noe Jeff Bezoz foreløpig ikke har lyktes med?

 «Kom til Silicon Valley!»

Lars Erik har vært med på flere oppstartseventyr med utspring fra NTNU. Noen år før Aviant var han med på å starte Gobi, et sosialt medium for enkel deling av videosnutter i grupper. I løpet av to uker fikk tjenesten 20.000 brukere, og da var veien kort til omtale i Dagens Næringsliv, penger fra Gustav Witzøe og Petter Northug og til slutt en telefon fra en amerikansk investor med en klar oppfordring: «Guys, I like what you are building, drop out of college and move to Silicon Valley».

Daglig leder Lars Erik Fagernæs.

21-åringen var ikke vanskelig å be, men etter hvert avtok farten i prosjektet, han solgte seg delvis ut, fikk sommerjobb hos fly og våpenprodusenten Lookheed Martin, dro tilbake til NTNU og senere på utveksling til MIT (Massachusetts Institute of Technology), hvor han traff de to andre medgründerne i Aviant: Bernhard Paus Græsdal og Herman Øie Kolden. Sistnevnte er fysiker spesialisert i flydynamikk og har arbeidet med droneteknologi på Forsvarets forskningsinstitutt. Herman er flygesjef i selskapet, mens Bernhard tar doktorgrad på MIT, men fortsatt medeier.

Idéen med å satse på droneleveranser kom gradvis. «Det begynte med at vi leste i 2019 om forsøk som ble gjort med droner i USA. Det er ingen som gjør dette i Europa, hvorfor skal ikke vi være de første til å gjøre det?», forteller Lars Erik og sier at det var tre faktorer som slo inn på samme tid: «Vi var en gjeng med nerder med bakgrunn innen droneteknologi, og du kombinerer dette med et marked som er validert av andre», sier han. I tillegg åpnet EU-organisasjonen EASA (Det europeiske byrå for flysikkerhet) for selvstyrte droner uten krav om visuell kontakt. «Så da var timingen bare sånn at dette må vi bare gjøre!», sier han.

Fra pizza til prøver

Det første innfallet var å lage et konsept hvor droner leverer rykende, fersk pizza. Gründerne laget en video med en drone som vinsjet ned en pizzaeske over en tennisbane. «Vi pitchet dette til Trønderenergibidraget, som gir penger til mange håpefulle og totalt risikofylte prosjekter», sier Lars Erik. «Men vi fikk ikke engang Trønderenergibidraget! Her er det noen ting som ikke klaffer», tenkte guttene.

Også investorene rynket på nesa og var ikke overbevist om at det var tre studenter fra NTNU som skulle peke ut framtiden i logistikkbransjen. Det hjalp muligens ikke at de tre studentene i begynnelsen brukte det noe selvhøytidelige navnet «Norwegian Robotics«, et navn de ler godt av i dag.

«Det var 40 personer som bare klappet meg på skuldra og sa at det var en veldig søt historie, men fullfør studiene først, og om fem år, når du har jobbet i Kongsberg, så kan vi snakkes», sier Lars Erik.

Men så begynte det å tikke inn urovekkende nyheter fra Wuhan i Kina. I løpet av noen uker ble store deler av verden stengt ned, og vi lærte oss nye ord som kohort, hytteskam, superspreder og koronatesting. og i første omgang gjaldt det å få testet flest mulig potensielle smittespredere, men kommunene hadde ikke infrastrukturen på plass. «Folk på Røros tester ikke covid torsdag til søndag fordi det er ingen som kjører prøvene», sier Lars Erik, «så hvorfor sender de ikke bare dem med drone? Dette her er jo et ekte problem å løse!»

For å overbevise investorer, må du ha noe å vise til. Utvikler du et sosialt nettverk, er det bare å spise nudler, skrive kode og ta tiden til hjelp for å ha et produkt. Men å bygge en ny type drone koster penger fra første propellblad. En prototype kostet 50–60.000 kroner, penger studentene ikke hadde. «Du må ha kapital. Og den startkapitalen, når du ikke har noe annet å vise til enn drømmer, visjoner og ord, er vanskelig å få tak i», sier Lars Erik.

De første pengene

Gründerne leverte inn en ny søknad til Trønderenergibidraget, hvor pizzaleveranse var byttet ut med dronefrakt av blodprøver og koronatester for helsevesenet. Og endelig løsnet det. Først fikk de penger fra Trønderenergibidraget, og da var de kvalifisert til å søke støtte til forprosjekt hos NTNU Discovery. Også her var det positiv tilbakemelding, og de fikk bevilget 100.000 kroner.

«Det var helt avgjørende for oss, vi hadde jo ikke penger. Det var ganske viktige penger i starten», sier Lars Erik.

Pengene gikk til å bygge den første dronen, Notus 1, oppkalt etter en gresk værgud. Februar 2021 flyr den fra Røros til Trondheim, en distanse på cirka ti mil. Senere har dronene til Aviant gjennomført over 4500 flyvninger på totalt 40.000 kilometer, tilsvarende London–Paris 120 ganger, uten alvorlige episoder. Flykropp, motorer og propeller er hyllevare, ellers bytter de ut all elektronikk.

Tekniker Emil Sørensen i verkstedet til Aviant.

Foruten koronatester, har Aviant flydd blodprøver for St. Olavs hospital, melkeprøver for Tine, medisiner til kunder i Västerbotten i Sverige og vannprøver for Posten. Nylig vant de en kontrakt i Tyskland, deres første kontrakt utenfor Skandinavia.

Og nå er de tilbake til å levere pizza til privatpersoner. «Vi er en av de første og ledende i Europa, hvorfor skal vi ikke være mer ambisiøse? La oss gå for det største markedet innenfor logistikk», sier Lars Erik. «Muligheten til å virkelig satse stort ligger i autonom hjemlevering».

Droner i fjellheimen

Derfor ble utflyvningstjenesten Kyte lansert i fjor, i første omgang begrenset til folk i randsonen av Trondheim. Nå står flere områder i Norge og forhåpentligvis Europa for tur.

I starten av vinterferien ble Kyte lansert på Sjusjøen ved Lillehammer, med omtale i blant annet Forbes, BBC, Fortune, VG og Dagsrevyen. Hytteturister kan bestille Kvikk Lunsj, skismurning, telys og tacokrydder. I løpet av noen minutter er Kyte-dronen i lufta, flyr 100 kilometer i timen, 120 meter over bakken, og fra 60 meters høyde vinsjer den ned en kasse med leveransen. Nyttelasten er maks 900 gram (tilsvarende 30 biter sushi), men skal utvides til 2 kilo. Er bestillingen tyngre, sender Aviant flere droner, for driftskostnadene er ikke spesielt høye. (En dronetur koster omtrent 50 øre i strøm).

«Vi er en av de ledende i Europa, men det kommer vi ikke til å være hvis vi ikke holder ganske høy fart. Du må tørre å gå all in og virkelig å skalere opp når man først har sjansen», sier Lars Erik. Han håper global nyhetsdekning kan vekke interessen hos flere investorer. «Målet er å hente inn 100–200 millioner kroner internasjonalt i tiden framover», sier han.

Ikke alle hytteeierne på Sjusjøen var like fornøyde med tanken på hvinende 16-kilos droner kretsende over hyttetakene. Flere i den  lokale Facebook-gruppa var kritiske til støy og sikkerhet. Selskapet følger svært strenge sikkerhetskrav, som inkluderer fallskjerm på dronen og flyr ikke i tettbygde strøk. Lars Erik bedyrer at støyproblematikken er et «teknisk problem som kan løses», men regner med at folk kommer til å bli vant til summingen av varedroner og etter hvert se fordelen av slike tjenester.

Endrer måten vi handler på

Lars Erik er sikker på at dronelevering vil endre måten vi handler på. I Sverige har de levert et testprosjekt med ICA, eier av Apotek Hjärtet, Sverige største apotekkjede, med omtrent 400 filialer.

«Grunnen til at de er markedsledende, er at de er det nærmeste apoteket til folk. Våre droner, med rekkevidde på 60 kilometer, kan dekke nesten hele Sverige med 20 apotek», sier han og legger fram følgende tankeeksperiment: «Si at de kan legge ned 120 apotek og dekke de samme menneskene, så sparer de 1,2 milliarder kroner, men gir deg en bedre service. Du har ikke lyst å gå på apotek når du er syk, du har lyst til å få medisinen hjem», sier han.

«Det endrer hele kjøpsmønsteret, ikke i Trondheim sentrum, ikke i Oslo sentrum, ikke i Bergen sentrum, men utenfor byene: Klæbu, Klett, Orkanger, Lillehammer, Hamar, til og med Kjelsås, områder like utfor de store byene».