Gründerne Guro Stålstrøm og Helle Christiansen i Demp mener at soppens rotnettverk kan brukes i alt fra lyddempende paneler til erstatning for asfalt.

Tekst: Per Steinar Moen
Foto: Kristoffer Wittrup

Rett ved resepsjonen til E. C. Dahls Eiendom i det gamle Merkur-senteret henger noe som for uinnvidde kan minne om et abstrakt kunstverk, delikat innrammet og stilfullt spotbelyst som om det hang i et galleri (assosiasjonen forsterkes ytterligere når resepsjonisten nevner at det var en «kunstner» som sto for monteringen). I virkeligheten er installasjonen noe så ordinært som akustikkpaneler, plater som festes i himlinger og på vegger for å dempe lyd.

Der andre typer akustikkpaneler er laget av petroleum, glassull, kunstig limstoff og betong, er akustikkpanelene fra Demp laget av, og med, naturen.

Panelene bindes sammen av mycel, soppens rotnettverk, som vanligvis er godt gjemt under jordas overflate. Mycel består av et tett nettverk av hyfer, syltynne celletråder, som sprer seg ut i alle retninger og omslutter til slutt materialet det vokser i. Trenger du mer mycel? Bare la det gro.

«Akkurat som surdeig», sier Helle Christiansen, daglig leder for Demp. «Du tar litt og så mater du den».

Helle Christiansen stabler panelene vertikalt.  De overvåkes nøye med sensorer for å få en kontrollert vekst. 

Det er Christiansen som er «kunstneren», som resepsjonisten kalte henne. Siden 2024 har hun ledet Demp, en oppstartsbedrift fra entreprenørskolen på NTNU, som hun stiftet sammen med Guro Stålstrøm.
E. C. Dahls Eiendom er Demps først store kunde. Eiendomsselskapet har 108 ulike eiendommer i Trondheim sentrum, inkludert de nye praktbyggene Nye Hjorten og PoMo. Akustikkplatene har foreløpig fått hedersplass i et rom rett ved resepsjonen. Stålstrøm er meget fornøyd med å få støtte fra en stor eiendomsutvikler. «Vi håper at det skal gi signaleffekt til andre kunder», sier Stålstrøm.

Idéen til Demp ble unnfanget under mulighetsstudiene på entreprenørskolen. Stålstrøm og Christiansen så dokumentaren «Soppenes fantastiske verden» på Netflix. «Jeg husker vi tenkte at dette var kult, det her må vi gjøre noe med», forteller Christiansen.

Med studiebakgrunn fra forretningsutvikling fra NTNUs Entreprenørskole startet de selskapet. De fikk senere med seg bioteknologen Cedric Langeweg på laget, som har vært sentral i utviklingen av produksjonsmetoden.

Sammen fant de ut at akustikkpaneler kunne være en god start for å utvikle mycelteknologien. Produktet er en kobling mellom arkitektur, interiør og teknologi i en bransje som har betalingsvilje og insentiver til å investere i bærekraftige løsninger.

Christiansen sier at akustikkpanelene med mycel løser to ting. «Det hever interiøret, det ser ut som kunst», samtidig som «det er lydabsorberende». Stålstrøm skyter inn: «Og så er det bærekraftig og nedbrytbart».

Akustikkpanelene er bare begynnelsen for bruken av mycel, mener Demp-gründerne. «Drømmen er at vi skal bli en pådriver for mycelteknologi», sier Christiansen. «Det er så mange muligheter. Vi tror det er veldig stort potensial i selve materialet». Hun mener mycel blant annet kan erstatte plast og isopor i emballasje, brukes som byggemateriale i gulv eller isolasjon, eller som tekstil eller skinn, «til og med i asfalt», sier hun.

I løpet av noen høstmåneder i 2024 mottok de støtte til både forprosjekt og hovedprosjekt fra NTNU Discovery, totalt 375 000 kroner. I fjor ble de også tildelt student-millionen fra Innovasjon Norge. Pengene har kommet godt med.

Etter noen hektiske måneder med intens utvikling av både produkt og bedrift, har de tre gründerne etablert et produksjonslokale i Orkanger, som de beskriver som en blanding av laboratorium og veksthus. Her blander de vekstmoden mycel med treavfall fra møbelsnekkere og sagverk i området, fyller plastformer med massen og lar soppen gjøre grovarbeidet. Etter noen uker i riktige omgivelser er trerestene blitt omsluttet av celletrådene, og soppen har laget en hinne som er både flammehemmende og lyddempende. Jobben er gjort. «Til slutt varmebehandler vi platene for å stoppe biologisk vekst», sier Christiansen.

Guro Stålstrøm i Demp undersøker akustikkpanelene deres, som de håper kan erstatte dagens løsninger som er laget av glassull eller er petroleumsbasert.

Resultatet er stilige, funksjonelle og bærekraftige akustikkpaneler, laget av treavfall som ellers ville blitt kastet, limt sammen av levende sopp. Produksjonen har en fjerdedel av CO₂-utslippet sammenlignet med tradisjonelle akustikkpaneler, som gjerne inneholder glassull, petroleumsprodukter eller betong. Etter bruk kan Demp sine paneler brytes ned i kompost på noen uker eller fullstendig gjenvinnes.

Demp-gründerne tror deres akustikkpaneler kan være til god nytte i en byggebransje med stadig sterkere krav om bærekraft og lavere karbonutslipp. Ifølge Christiansen bygges og rehabiliteres det årlig et betydelig volum næringsbygg i Norge, hvor akustiske tiltak er nødvendige for å oppfylle lydkrav.

«Vi har jo lyst til å lande kontrakter med de største aktørene», sier Christiansen, «for det er da vi får bekrefta at det her kan bli stort». Men for å få de store entreprenørene som Skanska og Veidekke på kundelisten, må akustikkplatene sertifiseres med tanke på både akustiske egenskaper og brannhemming. «Neste steg er å standardisere platene, få sertifiseringer og skalere opp produksjonen. Nå jobber vi med kapitalinnhenting og er i dialog med investorer for å få til det», sier Stålstrøm.

Når de ikke er i Orkanger, har Christiansen kontorplass på Gründerbrakka på NTNU, mens Stålstrøm sitter på Gründergarasjen i Oslo. «Vi er veldig takknemlige for innovasjonsmiljøet i Trondheim. De har hjulpet oss veldig på vei», sier Christiansen, før de drar av gårde til avslutningsmiddagen for akselerasjonsprogrammet 6AM.

Samtidig i Orkanger er det minst like mye liv i et annet viktig nettverk, de usynlige hyfetrådene som er i full gang med å produsere hundrevis av nye akustikkpaneler.